I 2003 bryter sivilisasjonen sammen da en voldsom pandemi av smittsom, parasittisk sopp sprer seg over kloden. Militæret prøver å holde kontroll på en panisk befolkning og sønderbomber hele byer i forsøk på å stoppe smitten. Utallige liv går tapt.
20 år senere ligger verden i ruiner og smitten herjer fortsatt. Menneskeheten kjemper en desperat kamp for å overleve i et fåtall fortifiserte byer, isolert bak høye vegger av betong, omringet av dødelige karantenesoner.
By-fortene styres av den tungt bevæpnede, totalitære militær-organisasjonen Fedra. Strenge lover håndheves av bevæpnede offiserer i gatene og på hustak, offentlige henrettelser er en del av hverdagen til den kuede befolkningen. Er du smittet blir du skutt på stedet, før du kastes på et av de mange likbålene. I det skjulte kjemper motstandsbevegelsen The Fireflies mot Fedras undertrykkende styre, sett av mange som frihetsforkjempere, andre som terrorister. Hvis du synes livet i byene høres ille ut, er alt langt verre på utsiden.
Utenfor finnes karantenesonene, hvor naturen har begynt å ta tilbake restene av kollapsede byer, der nedgrodde skyskrapere står som monolitter fra en svunnen fortid. Her ute er alle militærpatruljene, plyndrerne og slavehandlerne ditt minste problem, en trussel er større enn alle andre: de infiserte. Den parasittiske soppen spres gjennom bitt og tar deg over fra innsiden, før du gradvis transformeres til en rabiat, umenneskelig soppzombie.
Vi snakker ikke den trege, sjanglende typen zombie, her er det bare å finne fram joggeskoene og håpe at man har god nok kondis. Store zombiesvermer er koblet sammen, mentalt knyttet gjennom et nettverk av sopptråder og enorme superorganismer under jordoverflaten. Skader du en, får du oppmerksomheten til alle de andre infiserte i nærheten også.
Joel Miller (spilt av Pedro Pascal) er en hardbarket smugler som gjør det han må for å overleve i en nådeløs verden. Sammen med partneren Tess (spilt av Anna Torv) drar han av og til ut i karantenesonene for å få tak i ting som ikke finnes i byen, som kan selges med god fortjeneste. Joel har hatt jevn kontakt med broren Tommy (spilt av Gabriel Luna), men da han ikke hører fra ham på flere uker, prøver Joel å få tak i våpen og kjøretøy for å dra ut og lete etter ham.
Uheldige omstendigheter fører til at Joel og Tess motvillig aksepterer et oppdrag fra Marlene (spilt av Merle Dandridge), den lokale lederen for The Fireflies. De må frakte tenåringen Ellie (spilt av Bella Ramsey) til en annen Firefly-base på andre siden av karantenesonen. Ellie er spesiell, hun er tilsynelatende immun mot infeksjonen. Kan hun være grunnlaget for en kur, en vaksine? Et lys i det altoppslukende mørket rundt dem?
The Last of Us er en adapsjon av action-eventyrspillet med samme navn fra 2013, laget for Playstation av spillselskapet Naughty Dog. Spillet ble svært godt mottatt da det kom, vant fler priser som årets spill og er av mange omtalt som et av de beste spillene noensinne. Det er verdt å nevne for PC-gamere der ute at spillet endelig blir tilgjengelig for Windows i mars i år.
Serien er skapt og skrevet av Craig Mazin og Neil Druckmann for HBO. Mazin var stor fan fra før og Druckmann er mannen som skrev og stod for regien av spillet, sammen har de jobbet tett med det originale spillteamet for å få serien så lik som mulig.
Oppdraget er ikke noe Joel og Tess gjør ut av deres hjerters godhet, for dem er Ellie bare et middel for å få tak i det de trenger for å komme seg til Joels bror. Reisen tar dem på tvers av flere stater og etterhvert kommer de til et punkt hvor Joel og Ellie blir nødt å fortsette videre uten Tess. Underveis på reisen møter de mennesker som vil dem både godt og vondt, og serien forteller bakgrunnshistoriene til noen av disse karakterene (særlig er historien om Frank og Bill særdeles emosjonelt opprivende).
Historiefortellingen fokuserer på relasjonen mellom Joel og Ellie. Pascal portretterer Joel som en herdet, kynisk mann som en gang hadde et godt hjerte, nå preget av tap og kampen for tilværelsen. Bella Ramsey i rollen som Ellie klarer å balansere en tenårings barnlige naivitet med kynismen som kommer av å ha vokst opp i en grusom og mørk verdenen. Hun har aldri opplevd livet utenfor bysenteret i Boston og ser dermed alt det nye med et barns utforskende øyne. Karakterene utfyller hverandre, der Ellie bringer humor og lys, er Joel er mørk og pessimistisk, på tross av at han blir en slags farsfigur for henne.
Jeg skulle ønske jeg kunne si at tanken på en parasittisk sopppandemi er fantasi, men dette er noe epidemiologer har bekymret seg for lenge. Det finnes parasittiske sopptyper i regnskogen som infiserer maur, pumper dem fulle av hallusinogene stoffer og tar kontrollen over kroppene deres. Tanken på at disse kan komme til å mutere og forsøke å angripe det menneskelige immunforsvar har rot i faktisk forskning. Festlig hva?
The Last of Us er full av intens action, sterke emosjonelle scener og er helt klart den mest brutale og tunge dystopiske fremtidsvisjon jeg har sett (og jeg har sett en hel del av denslags). Scenariet virker ubehagelig realistisk (hvis man forhåpentligvis ser bort ifra den parasittiske soppen). Serien kontrasterer fortvilelsen i den post-apokalyptiske nåtiden med minnene fra fortiden, som gjør nåtiden enda vondere å se. Man får se hva som har gått tapt, hvordan ting som en gang virket verdifullt og viktig er meningsløse i en verden hvor alt handler om å overleve, og hvordan mennesker forandres når de opplever tragedie og nød.
Innimellom byr serien på humoristiske øyeblikk, andre ganger er den hjerteskjærende og jævlig. Skuespillet, spesialeffektene, musikken og historiefortellingen er særdeles utmerket. Ikke bare er dette den beste adapsjonen av noe videospill jeg har sett, men den går rett inn på topplisten av mine yndlingsserier. Den vil treffe deg i hjertet med sitt overveldende mørke og sine fine mellommenneskelige øyeblikk. Det er dog mulig du vil avstå fra sopp på pizzaen en liten stund framover etter å ha sett The Last of Us.
Streaming:
