USA 2022
Serieskaper: Taylor Sheridan
Skuespillere: Harrison Ford, Helen Mirren, Brandon Sklenar, Jerome Flynn, Julia Schlaepfer, Darren Mann, Isabel May, Brian Geraghty, Aminah Nieves, Michelle Randolph, Timothy Dalton
Forteller: Isabel May
Sjanger: Western/Drama
Norgespremiere: 16. januar 2023
En skadet mann løper for livet gjennom Montanas villmark. Han er panisk og andpusten, og tør så vidt å se bakover. Kanskje han har kommet i trygghet mellom trærne? Et skudd. Mannen faller på bakken, men lever ennå. Han snur seg, og ser en eldre dame med en stor to-løpet hagle stå ovenfor ham. Hun sikter på mannen på bakken.
I 1923 tar Taylor Sheridan oss med tilbake 100 år før handlingen i den enormt populære Yellowstone-serien. Det eldre ekteparet Jacob (spilt av Harrison Ford) og Cara (spilt av Helen Mirren) leder den mektige Dutton-familiens ranch på Montanas langstrakte prærie. Over generasjoner har de har tjent seg rike på kvegdrift, men når en alvorlig tørkeperiode gjør beiteforholdene vanskelige, blir livet vanskelig for både mennesker og kveg.
Med mangel på beitemark tar det ikke lang tid før det brygger opp til konflikt mellom kvegeierne og sauegjeterne i dalen. Konflikten styrkes av ulikheter i økonomisk og politisk makt, samt ulikt kulturelt opphav, noe som skaper gnister som kan få kruttønner til å eksplodere. Og fra første stund i 1923 forstår vi at det er den veien det går.
Etter åpningscenen der en sliten og forslått Cara Dutton holder haglen mot den skadeskutte mannen, blir vi tatt med tilbake i tid til alt som ledet opp til denne dramatiske scenen. Og dramatisk er det. I 1923 følger vi tre parallelle historier som gradvis knyttes sammen: Ranch-krigen mellom Dutton-familien og sauegjeterne ledet av Banner Creighton (spilt av Jerome Flynn), reisene til Cara og Jacobs sønn Spencer (spilt av Brandon Sklenar), som flykter fra sine krigstraumer dypt inn i Afrikas villmark, og den opprørske Teonna Rainwater (spilt av Aminah Nieves), en foreldreløs urfolksjente som har blitt sendt til en strengt religiøs og brutal kostskole for å lære å bli kristen husmor.
Det første du antagelig vil legge merke til når du begynner å se 1923 er det skyhøye nivået på både produksjon og skuespill. Harrison Ford og Helen Mirren er selvfølgelig de store trekkplasterene i serien og hver av dem har med seg betydelig stjerne-status. Men med seg har de også et rollegalleri jeg sjeldent har sett maken på. Det er lett å tro på, bli grepet av og gråte for disse skjebnene vi er vitne til i 1923.
Det neste du antagelig vil legge merke til er den storslåtte naturen mye av den dramatiske og gripende handlingen utspiller seg i. Fra Montanas prærier og fjell til Afrikas savanner. Det er tydeligvis ikke spart på noen kostnader for å få denne verdenen til å føles troverdig og levende.
Harrison Ford og Helen Mirren er fenomenale som Jacob og Cara Dutton. De er slitne etter lange liv, men opptatte av å se de yngre Dutton-generasjonene klare seg og drive ranchen videre. De er, i flere betydninger, et gammelt ektepar. Deres scener alene sammen er fulle av varme og herlige å se.
Jeg ble også veldig dratt med i historien som utspiller seg på Afrikas savanner, der Spencer Dutton lever av å jakte på mannevonde rovdyr. Spencer er på flukt fra traumene han pådro seg under Den Store Krigen (også kjent som første verdenskrig), og har overgitt seg til et liv uten glede og mening – helt til han møter rikmannsdatter Alexandra (spilt av Julia Schlaepfer). Det er romantisk, farlig og voldsomt, og spesielt disse to historiene – ranchkrigen i Montana og eventyrene på Afrikas savanner – spiller godt opp mothverandre.
Jeg har en innrømmelse å komme med. 1923 er faktisk min første erfaring med Taylor Sheridans Yellowstone-univers. Jeg vil være forsiktig med å kalle 1923 en western-serie, og jeg har uansett aldri vært veldig opptatt av sjangeren. Men her satt jeg som klistret til lerretet mens handlingen utspilte seg, og jeg er nå veldig fristet til å se både Yellowstone og 1883.
1923 er en enestående og ikke minst, for meg, overraskende serie. Jeg hadde ikke trodd at dette var det Taylor Sheridan hadde å by på. Så feil tok jeg.
