USA 2022
Regi: Damien Chazelle
Manus: Damien Chazelle
Skuespillere: Brad Pitt, Margot Robbie, Olivia Wilde, Flea, Jean Smart, Tobey Maguire
Sjanger: Drama / komedie
Lengde: 188 minutter
Norgespremiere: 20. januar 2023
Et metonym er et uttrykk brukt til å stå istedetfor et annet uttrykk det er nært funbundet med. Som eksempel brukes «Hollywood» ofte som et metonym på filmproduksjonen i USA. Det verdenskjente distriktet i Los Angeles har med sine gunstige lysforhold og nærhet til både storby og et varierte landskap vært et naturlig sted å gjøre filminnspillinger i over hundre år.
Tidlig begynte det filmproduserende Hollywood-distriktet å tiltrekke seg storkapital, talent og mye annet. For det er mye som skal til for at maskineriet som er Hollywood skal gå rundt. Filmen gir oss et innblikk i maskineriet sammen med fiktive men representative mennesker og skjebner.
I always wanted to be part of something bigger, something that lasts, something that means something.
-Manny
Filmen begynner i året 1921 hvor en elefant skal forsøkes fraktes i en hestevogn slik at den kan være blant underholdningen på en ekstravagant fest i et herskapshus i Los Angeles samme kveld. Festen er for Hollywood-eliten, og det er ikke spart på kruttet i forberedelsene. For noen er det bare å møte opp på festen hvor de blir tatt i mot med åpne armer, for andre er festen nok en mulighet for arbeid.
Manny er en ung mexicansk mann som søker lykken i Hollywood. Han tar de jobbene han kan få og vi møter ham når må håndtere elefanttransporten og alt som følger med. Ønsket velkommen til festen er den erfarne filmstjernen Jack Conrad. Han er godt likt og forgudet av mange. Ikke like velkommen er Nellie LaRoy. Nellie er en ung kvinne fra New Jersey som allerede har bestemt seg for at hun er en filmstjerne uten å ha spilt i en eneste film. Manuel hjelper henne inn på festen, og på et rom hvor bl.a. kveldens rusmidler står i hauger på hvert sitt sølvfat i pulverform prater de to om hva de vil i Hollywood.
Festen sparker igang filmen med scener proppet fulle av overflod, dekadens og hedonisme. «Babylon» er for øvrig et metonym for en storby hvor moralen står lavt.
Nellie spilles av Margot Robbie. Vi kjenner henne bl.a. fra rollen som Harley Quinn i f.eks. Birds of Prey. De to rollefigurene er temmelig like; med den samme New Jersey-aksenten, det samme naive og barnslige verdenssynet, og manglende grensesetting. Voldelig er dog Nellie ikke. Hun er født for stjernelive på samme måte som Margot Robbie er født for å spille henne. Hun ankommer sin første filminnspilling hvor stumfilmer spilles inn tett i tett ute i Californias sol. Synet er absurd men troverdig. Filmmagien lages ved å blande penger, talent, kameraer og rekvisitter. Alt forbrukes og må erstattes, mennesker inkludert. Filmen viser neste komisk hvordan filmansatte mister livet på jobben bare for å bli erstattet av lykkesøkende.
Manny, spilt av Diego Calva, er blant de lykkesøkende som får vist seg frem. Calva spiller troverdig den unge lærenemme mannen hvis liv blir filmlivet. Manny er villig til å la målet helliggjøre midlet, noe som går igjen i fortellingen. Vi får se ham bryte opp en streik blant statister på hest med revolver, og at han stjeler en embulanse for å levere et filmmakera. Alt handler til syvende og sist om å blidgjøre de som styrer pengesekkene som finansierer det hele. Hans karriere skyter fart når han begynner å jobbe for Jack Conrad, spilt av Brad Pitt. Det er morsomt hvordan Brad Pitt spiller Conrad. Man får følelsen av at regissøren bare har bedt Pitt slappe av og være seg selv. Det fungerer uansett utmerket med Pitt i rollen som pen, vellykket, rolig, erfaren og rik filmstjerne.
Hollywood har laget mange filmer om seg selv gjennom årene, og spesielt historien om overgangen fra stumfilm til lydfilm har blitt fortalt mange ganger. Da er det kanskje ikke rart at filmen gjør litt narr av seg selv ved å peke på det som en klisje når fortellingen avsluttes på 1950-tallet. Men Babylon overgår alt som har vært før av Hollywood som forteller sin egen historie. På plass er stjernegalleriet, tidsriktig musikk, lyssetting, kostymer, rekvisitter og rett og slett storheten. Den tre timer lange filmen er bukten og begge endene av en vellykket og ektefølt feiring av Hollywood.
Jon Christian Brekke
