USA 2022
Regi: Scott Cooper
Skuespillere: Christian Bale, Harry Melling, Gillian Andersson, Luca Boynton, Charlotte Gainsbourg, Toby Jones, Harry Lawtey, Simon McBurney, Timothy Spall, Robert Duvall
Genre: Mysterie/Thriller
Premiere: 6. januar (Netflix)
En ung militærkadett blir funnet hengt fra et tre, liket blir skjendet før de rekker å få det obdusert. Hjertet har blitt kirurgisk fjernet! Akademiets ledelse er i harnisk og tilkaller detektiven Augustus Landor, en tidligere politikonstabel som har rykte på seg for å kunne løse vanskelige mordsaker. Landor rekrutterer raskt en av kadettene, den underlige, men sylskarpe dikteren Edgar Allan Poe.
Året er 1830. Militærakademiet i West Point, New York, er under press fra myndighetene og tilkaller Landor (Christian Bale) for å unngå unødig oppmerksomhet. De vil ha mordmysteriet løst så fort og stille som mulig. Et akademi skal da ta vare på kadettene sine? Captain Hitchcock (Simon McBurney) og oppsynsmann Thayer (Timothy Spall) gir ham all tilgjengelig informasjon og sender ham av gårde til akademiets lege, Dr. Marquis (Toby Jones). Han kan fortelle at hjertet ble fjernet med kraft og presisjon, mest sannsynligvis av en mann.
Landor undersøker åstedet, intervjuer aktuelle kadetter og kommer i kontakt med akademiets underligste skrue, den unge Edgar Allan Poe (Harry Melling). Den nysgjerrige poeten fatter raskt interesse for saken og rekrutteres i all hemmelighet av Landor, hans mann på innsiden. Etterforskningen leder til en forlatt, gammel bygning, hvor de oppdager en magisk sirkel skåret i gulvet, omringet av nedbrente vokslys. Tegnene peker mot tvilsomme ritualer og okkult aktivitet ved akademiet. En gammel okkultist (Robert Duvall) peker dem videre i retning en gammel lokal familie med heksejegere med en fascinasjon for udødelighetsritualer.
Christian Bale som Landor og Harry Melling som Edgar Allan Poe.
The Pale Blue Eye er skrevet og regissert av Scott Cooper, basert på romanen med samme navn av Louis Bayard. Cooper og Bale har tidligere jobbet sammen på filmer som Out of the Furnace og Hostiles. Whodunnit-sjangeren har fått en oppsving i de siste årene, og denne filmen kombinerer mordmysterium med den typen gothic horror Edgar Allan Poe er aller mest kjent for.
Poe forsøker å infiltrere kadettmiljøet ytterligere, men det går trått ettersom de ser ham som en skrullete einstøing. Han blir imidlertid kjent med militærlegens sønn Artemus (spilt av Harry Lawtey) og datteren Lea (spilt av Luca Boynton), som han øyeblikkelig forelsker seg i. Et nytt drap finner sted, enda en kadett er hengt, med hjertet skåret ut. Landor og Poe jobber seg stadig nærmere sannheten og det er tydelig noe som bobler under overflaten på akademiet. Hva er sammenhengen mellom drapene, akademiet og de okkulte ritualene?
Filmen er fin å se på, men pyntelige kostymer og bekledning, full av vakre, filmatiske bilder med kontraster i blått, hvitt og svart. Den er dessverre relativt langdryg og plottet beveger seg treigt framover, ispedd små dryss av desperasjon og okkultisme.
Christian Bale spiller som vanlig bra, det samme gjør i stor grad Harry Melling som Poe. Edgar Allan er intens og intelligent, han snakker ofte med sin avdøde mor i drømmer og siterer dikt til andres forlystelse og irritasjon. Landor er hans motstykke: rolig, kalkulert, med et lunt smil på lur. Han ligger alltid flere skritt før andre folk i tankerekkene, men det er noe mørkt som murrer under overflaten. Han har opplevd mye tragedie, konen hans er død og hans datter forsvunnet.
Sammen utgjør Landor og Poe bærebjelken i filmen, men kjemien er likevel ikke 100% på plass.De andre rollene i filmen er mer adskillig mer vasne. De sure gamle gubbene som leder akademiet er nesten ufrivillig komiske. Mesteparten av kvinnene i filmen mangler personlighet og dybde, og fremstår som om de bare er der for å drive plottet framover.
Liker du kostymedrama, mordmysterier og gothic horror er filmen vel verdt å se. Det samme gjelder hvis du er fan av en viss stor poet. Forventer du snappy action og eksplosjoner bør du lete et helt annet sted. Heldigvis The Pale Blue Eye har en stor plot twist på slutten, som trekker opp inntrykket en hel del. Filmen er for all del mørk og makaber, men på en litt blodfattig måte. Den kunne rett og slett hatt godt av litt mer oophm!