Filmmagasinet har møtt regissøren av storsatsingen «Kardemomme By»
Det skal ikke være lett å velge regissør når en bestemmer seg for å lage kinofilm av «Folk og Røvere i Kardemomme By», Thorbjørn Egners tidløse klassiker fra 1955.
Få litterære klassikere er så godt allmen kjent, så sterkt elsket, så sitert, så satt i folkesjela. Det burde være en skummel oppgave å velge hvem som skal få ansvaret av å gjenfortelle denne historien i kinoformat. Til og med gården hvor Egner vokste opp de første åtte årene av hans liv er fredet av Riksantikvaren. Dette vet jeg fordi jeg bor i barndomsleiligheten hans, og får ikke lov å slipe gulvet. Thorbjørn Egner (1912-1990) sine ord, fortellinger, sangtekster og minner, er en nasjonalskatt. Ment å bevares for alltid, i en tid hvor alt forandres for nåtid.
Heldigvis finnes Rasmus A. Sivertsen og Qvisten Animation. Det gjør valget av forvalter mye enklere i 2022.
Flere ganger har Sivertsen tatt med seg hjem med en Amandapris fra Haugesund. Hele fire ganger i kategorien «Beste Barnefilm». Blant annet for «Pelle politibil på sporet» i 2013 og «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa» i 2014. I tillegg har han flere «Kaptein Sabeltann» filmer under beltet, samt «Knutsen og Ludvigsen og den fæle Rasputin» , «Kurt Blir Grusom» , tv-serien «KuToppen» , den svært artige og småfrekke serien «Fanthomas» , og «Dyrene i Hakkebakke Skogen», for å nevne noen.
Jeg treffer Rasmus A. Sivertsen på «Farine», som er tidligere bakeri, politihus, og kuliss for Olsenbandens «Café Lefsa», i Normannsgata 44. Etter noen minutter med høfligheter og te sammen med den prisvinnende regissøren, er jeg trygg på at dette er rett mann for oppgaven. Han er uredd, erfaren, og øynene hans stråler av glede og kjærlighet for dette prosjektet han har jobbet med siden 2017.
Forøvrig kan man gjøre som man vil
Du har arvet en historie som er utrolig kjent og elsket, hva tenkte du når du forsto at du skulle få ansvar for videreformidlingen av denne tidløse klassikeren?
–Det er helt klart ærefrykt med i følelsesregisteret. Jeg var veldig stor fan av denne historien som liten og hørte veldig mye på hørespillet på vinyl, så det viktigste for meg var å klare å gjenskape den tonen i historien, som er så tydelig stemmen til Kardemommeuniverset. Den er så bra, det budskapet som ligger der, som handler om inkludering. Røverne står på utsiden og kikker in, de vil så gjerne være med, men er jo røvere. Så får de bli en del av samfunnet til slutt. Det handler om toleranse, som Egner var så opptatt av, humanisme. Det er en så fin historie å kunne fortelle til nye generasjoner også, så jeg gleder meg veldig til alle får se den.
På «Kurt Blir Grusom» er forfatter Erlend Loe med i prosessen. Her er det annerledes, fikk du noe kunstnerisk frihet? Eller var manuset låst til klassisk bokform?
–Barna til Thorbjørn Egner har vært med på manusutviklingen, og har vært involvert hele veien. Annerledes er at vi har en mulighet til å fortelle historien på en måte som aldri har vært mulig i bok eller teaterform. Vi kan bli med INN i brannen i tårnet på en måte som har vært svært vanskelig på teater, for eksempel. Vi kan også kryssklippe frem og tilbake i fortellingen. Ikke alt trenger å skje lineært på en «så skjedde det og så skjedde det» måte. Det har vært en kjempeartig prosess å bruke moderne filmatiske grep for første gang. Vi kan hoppe inn og ut og frem og tilbake. Man kan leke seg mye mer! Så jeg HAR fått en frihet til å leke meg med måten den blir fortalt på. Det er også viktig å si at vi har benyttet oss godt av at den er animert, Det åpner for å ha det enda mere gøy med fortellingen.
Det dukker opp stadig flere barnefilmer hvor man har lagt til et slags «skjult lag» for voksne. Er dette noe dere har anledning til her i en så klassisk fortelling?
–Jeg opplever at denne fortellingen ER for voksne allerede i utgangspunktet. Dette er en historie om tre fyrer som har havnet utpå, og blitt røvere. Barnenivået kommer i tillegg kan du si, det er morsomt at røverne bor sammen med løven for eksempel. Så har du jo all den verbale Egner-humoren og alle låtene som gjør dette til en barnevennlig fortelling, men i bunn ligger en mellommenneskelig og voksen fortelling om røverne som står på utsiden av samfunnet og blir behandlet som fiender.
Heretter skal alle være venner
Har du en favoritt blant karakterene?
-Jeg elsker Politimester Bastian som er så konfliktsky men likevel prøver å holde styr på alle problemene i byen. Jeg kjenner også at jeg smiler ekstra godt av Jonathan. Han er blitt så utrolig ekte, snill, naiv og fin i filmen.
Mitt første litterære minne, er at min mormor leste denne boken for meg og min søster. Jeg husker kanskje spesielt godt, at jeg synes Tante Sofie var litt streng og skummel. Hun styrer en god del av dramaturgien i boken, hvordan er hun i filmen?
-Det er Linn Skåber som har stemmen til Tante Sofie, og hun gir henne masse varme, så hun er ikke bare streng og sint.
Det er jo MANGE kjente stemmer med i filmen!
–Det er det! Men det er ikke det viktigste når vi skal caste stemmene. Det viktigste er at stemmene bidrar med ekte personlighet. Det første vi gjør etter at manus er i orden, som alltid er første oppgave, er å caste stemmene og samle skuespillerne. Så jobber vi straks videre sammen med casten som en vanlig filmregissør ville ha gjort. Vi jobber frem humoren, og leter oss frem til hjertet i hver scene. Fordi vi gjør stemmeopptakene FØRST, så får vi all den tid i verden vi trenger for å få stemningen og innholdet perfekt. Vi kan prøve ting om og om igjen og leke med forskjellige versjoner, noe skuespillerne elsker. Mange blir ofte overrasket over denne måten å arbeide på. Det er ingen dubbing, ingen må lese lepper på fra en tegning på en skjerm. Carte blanche er veldig befriende og gøy.
–En annen avgjørende prosess er å klare å sette sammen paletten av stemmer bevisst, slik at de står tydelig fra hverandre som karakterer. Når vi satt sammen røverne for eksempel, valgte vi Thorbjørn Harr for «sjefen» Kasper. Harr har en dyp og varm røst. Til Jesper falt valget på Aksel Hennie, som er litt lengre oppe i registret og litt mer «peppy». Til Jonathan valgte vi Jeppe Beck Laursen som har en rund og mild stemme, veldig lik Egners originale Jonathan i utrykket. Det er tre ekstremt gode skuespillere med stemmer som passer veldig bra sammen.
Og den talende kamel?
–Trond Espen Seim er kamelen.
FOR et stjernelag! Kremen av norske skuespillere!?
–Dette var en av velsignelsene vi oppdaget ved pandemien, at det var så mange gode skuespillere som hadde tid til å være med, for de var lite opptatt med annet i denne perioden.
SÅ kommer skissene! Animatørene har vært fantastiske, de har stemmeopptakene som utgangspunkt når de jobber. Før de starter med selve animasjonen så spiller animatørene ut scenene på mange forskjellige måter, med seg selv som skuespillere. Det gir meg som regissør muligheten til å velge løsningene jeg foretrekker, før vi setter vi i gang med en skissefilm. Dette er noe Pixar er så gode på, de bruker mange år på å komme frem til den perfekte skissefilmen, gjerne tre-fire år! En av sjefene i Pixar sa det så godt, «If the scene doesn’t work, the animation is not going to save it»
Jeg er opptatt av å gjøre det på samme måte, jobbe jobbe jobbe med skissefilmen, finne humoren, hjertet, sjelen i historien, før vi begynner å animere.
Skrubb og børste og såpevann
Fortell mer om animasjonen!
–Qvisten Animation er en gjeng på rundt 75 utrolig dedikerte og flinke mennesker. Sammen har vi laget den første filmen i verden på akkurat denne måten, vi kaller det «kombi-animasjon».
Det må du forklare.
-I utgangspunktet skulle dette bli en stop-motion eller dukkeanimasjonsfilm. Men det krever 40-50 mennesker samlet på settet, og det ble plutselig umulig når pandemien kom.
Så det vi har gjort som er helt nytt, er at vi først bygget et miniatyr-sett av landsbyen, så filmet vi hele filmen i disse ekte kulissene, med stand-in dukker for karakterene. Når alle opptakene var gjort, la vi alt in på datamaskiner. Først da animerte vi inn karakterene i denne verden av ekte opptak av landsbyen. Det er veldig annerledes å gjøre det på denne måten. Det er kanskje litt for teknisk forklart, men vil du se resultatet?
Rasmus tar frem laptoppen og finner frem flere ferdige klipp fra filmen, og jeg får bakoversveis. Det er ekstremt lekkert, utrolig fint lyssatt, og svært levende i utrykk og bevegelse.
Vi filmet faktisk bakgrunnene i et filmstudio i Dyreparken i Kristiansand. Det var en magisk opplevelse å dra til Kardemomme by, for å lage «Kardemomme by».
Nesten som å leke på jobben?
–Alle som har jobbet med dette elsker det de gjør, og er utrolig begavede i sine felt. De koste seg skikkelig på jobb ja, selv når de jobbet under tidspress. Som sagt skulle dette være en stop-motion animasjonsfilm. Når det utgikk på grunn av pandemien, måtte vi sette oss ned med hele crewet og begynte å brainstorme og forske på hva vi kunne gjøre for å få til det samme utrykket. Vi fant ut at datateknologien var kommet så langt, at vi kunne få datafigurene til å se ut som ekte håndlagede dukker. Da gikk det opp for oss at vi kunne bruke kombinasjonen av levende bakgrunn og dataanimerte karakterer, og da gikk vi for det. Dette var en teknologisk oppdagelse som ble tvunget frem grunnet pandemien. Jeg er veldig glad for det ble denne teknikken til slutt. Vi fikk til mye mer livaktige ansiktsuttrykk enn det vi hadde gjort med dukker. Qvisten Animation tenkte nytt, og laget til slutt noe helt nytt.
Som hadde lært det av sin far
Vet du hvorfor du ble så god på dette med å fortelle historier med animasjon og film for barn?
–Min far var animatør og laget tegnefilmer hjemme når jeg var liten. Han søkte kortfilmstøtte og kunne innimellom ta seg permisjon fra lærerjobben. Da satte han seg hjemme i stua og la ut masse ark overalt og tegnet. Han la tegningene opp på hverandre, lag for lag, og fant ut hvordan han kunne få bildene til å bevege seg. Det ligger i blodet vårt, både meg og broren min. Vi ble sammen sykt opptatt av det. Vi tegnet hele tiden og fikk også være med å tegne på filmene hans etter hvert.
Så liker jeg veldig godt filmer med humor, jeg liker å lage filmer som får folk til å le og trives i salen, det er det jeg synes er gøy. Utfordringen er å blande dette med andre følelser, i en kombinasjonen av latter og hjerte, det er det jeg jakter på.
Kardemommesangen
Hva med lydbildet? Folk og Røvere er jo en musikal!
–Musikken er superviktig i filmen! Sol Heilo (Red: Katzenjammer) har arrangert alle låtene på nytt og freshet opp hele lydsporet. Det er hele 19 låter med i filmen som har blitt kjempegøy å høre på. Man sitter og gynger godt med i grooven gjennom hele filmen.
«Kardemomme By» har kinopremiere 25 desember over hele landet.
Før det skal den vises for noen få utvalgte barnehager. Hvor? Jo, Kampen og Kristiansand såklart.
Nicholas Emmanuel Carlie