En guide til Yellowstone

Hvorfor over 12 millioner amerikanere så første episode av sesong 5

ALT er større i USA

I følge CINEMA BLEND koster hver enkelt episode (ca 45-55 min) av denne slående vakre og ofte voldsomt dramatiske familiesagaen omtrent 40,000,000 NKR å lage.

Det synes! Sjelden har en TV-serie vært mere kinovennlig i sitt utrykk eller fokusert i sin handling en det som seiler opp som et av amerikas største streaming serier gjennom tidene, uansett sjanger. 

Av alle store serier om en steinrik amerikansk familie i motgang, er Yellowstone størst

Gjennom hele 80-tallet fulgte flere generasjoner over hele verden med på intrigene og dramaet rundt familien Ewing (Dallas) , familiene Gioberti/Channing (Falcon Crest) og familien Carrington (Dynasty) Det var ikke uten grunn. En gang i uken kunne man trekke for gardinene, ta frem krystallglassene og konfekten, og la seg forføre av den voldsomme overdådigheten til de nyrike amerikanske mogulene, i tro om at sånn var det faktisk på ekte «borti der», der en monopol på vinranker, olje eller gass først kunne gi en alt en drømmer om, for å så ødelegge de samme familiene på det groveste. 

Men der disse nevnte sukksesseriene sitter igjen som tre famlende stearinlys i vinduskarmen, fremstår Yellowstone som det reneste 17-mai bålet i sammenligning. 

Ta den største gården du kan tenke deg, den største bankkontoen du har hørt om, den bredeste bilen du har sett, den dyreste whiskeyen du har smakt, og legg til fem eller seks nuller bak, så nærmer du deg hverdagen til familien Dutton på ranchen Yellowstone i Montana. Selv om serien ikke spesifikt maser om nøyaktig hvor stor familieeiendommen til enkemannen John Dutton er, så nevnes det et antall kvadratkilometer som kan sammenlignes med den største private eiendommen i Texas, nemlig King Ranch, som igjen er på størrelse med hele Luxumborg.

Ikke rart pappa Dutton drar på møter og befaringer med helikopter. 

«I hope I never meet the first man who thought it was a good idea to ride a bull.» 

Taylor Sheridan, Kevin Costner og Montana

At seriens utvendige filmscener i sesong 4 og 5 er spilt in på Montanas største ranch, er et ikke-tilfeldig geni-strek av serieskaper Taylor Sheridan. (Sicario, Hell or High Water)

Ikke bare gir det serieskaperne omtrent 10 millioner dollar i skattelette, det fjerner også absolutt all behov for noen form for juks med bakgrunner, som i Montana betyr endeløse himmelvistaer omkranset av endeløs fjell og skog. Sheridan er en svært annerkjent film og serieskaper allerede, hans pre-prequel til Yellowstone, serien 1883, samt hans Tulsa King, gir han tre plasser blant USA’s 10 mest sette serier om dagen. 

Men så er han først og fremst en ekte cowboy, som startet karrieren med 1000 kroner i uka og en køyeseng som lærling på en ranch. I dag er han deleier av «6666» (Four Sixes) ranch som han og partnere kjøpte for 200,000,000 dollar. Som skuespiller har vi sett han i blant annet Sons of Anarchy og Veronica Mars

I tillegg til å ha skapt en svært troverdig hverdag på skjermen hva gjelder det tekniske og fagmessige innen denne bransjen, tok han også ansvar for å lære alle skuespillerne å ri ordentlig, samt at han tok en passe stor rolle i serien selv, som eier av nettop «6666» ranch i Texas. På grunn av de vanvittige seertallene i USA kan det virke som Sheridan må holde seg litt mere på kontoret en i salen fremover dog, bakhistorien til Yellowstones opprinelse «1883», er allerede nevnt, historien om ranchen i førkrigstiden «1932» kommer 19. desember med Harrison Ford og Helen Mirren i hovedrollene, «Mayor of Kingstown» m. Jeremy Renner (Hurt Locker, The Avengers) er i sin andre sesong, og «Tulsa King» med Sylvester Stallone (ja den Sylvester Stallone) har nylig hatt premiere utenfor USA.

Neste geni-strek var å finne en skuespiller med pondus og troverdighet som ultra-amerikanske «du-får-faen-ikke-et-jævla-gresstrå-av-mitt land» John Dutton. 

At valget falt på med-produsent Kevin Costner er nok en stor grunn til at denne serien er den største sommer-tv suksessen de fem siste årene, for her snakker vi ekte pondus.

Vi blir sakte men sikkert kjent med flere sider av John etterhvert som serien tar seg nødvendige pustepauser for å forklare oss hvordan vi har havnet der vi befinner oss idag. Nødvendige fordi det er ikke småtteri han må hanskes med for å holde sitt løfte til sine forfedre om å beskytte eiendommen sin «by all means nescessary».

Han er rett og slett en mega-kjekk badd-ass som bruker alle midler for å verne om sitt. 

Angrep kommer fra alle kanter, fra investorer som vil bygge skianlegg og hoteller, fra first nation høvdingen som øyner en formue innen casino virksomhet, fra politikere som gjerne vil ha en del av kaka ved å bistå disse griske mennene fra storbyen, fra naturvernere, fra turistnæringen, fra naturen, fra konkurenter innen kvegdrift, fra leiemordere på oppdrag fra nesten samtlige som er nevnt, fra sin egen kropp i form av sykdom, og fra den evige trusselen om at fortiden skal klore seg ut fra under de mange hemmelige gravplassene som han og familien helst vil glemme. Alt dette tar han overraskende nok med passe stor ro, fordi han er overbevist om at hans største oppdrag i livet er å verne om Guds natur som han er eneforvalter av.

«You are the trailer park; I am the tornado» -Beth Dutton

Dutton «Kidsa»

Uroen kommer derimot fra de han holder nærmest, og det er hans nærmeste og ikke ham selv som bærer denne serien fremover, Sheridan og Costner har nemlig valgt å gi Duttons tre barn i serien de mest intrikate bakgrunnene og komplekse rollene, spilt av de mest interessante skuespillerne. 

Storebror Jamie Dutton (Wes Bentley: American Beauty, Hunger Games) sliter med skam og sinne, og søker desperat etter pappas kjærlighet og anerkjennelse som verdig arving.

At han sitter godt gjemt i det berømte skapet samtidig som han hater hest og støv gjør dette til en kamp han ikke kan vinne, til tross for at han er en sabla god advokat. Hans løsning er å trosse alt og alle og gå in for å ødelegge alt for faren på politisk nivå som folkevalgt marionette med større krefter bak seg, med mindre pappa trenger han til noe muffens da.

Lillebror Kayce Dutton (Luke Grimes: American Sniper, True Blood) er en PTSD skadet krigsveteran som bare vil vekk fra gården og drive med vanskelige hester og elske sin Indianer kone og dems lille sønn. Det sier jo seg selv at dette ikke kan gå i lengden. Dutton vortexen suger in alle mann og Kayce er intet unntak. Han er også pappas førstevalg for å rydde opp i de skarpeste situasjonene, grunnet sin erfaring med våpen og «special forces» trening. Kjekt å ha når politiet er et lite land unda i luftlinje. 

Så var det «dritten i midten», nemlig enedatter og prinsessen på gården, den alkoliserte og titanharde Beth (Kelly Reilly: Sherlock Holmes, Pride and Prejudice

Yellowstone er hennes serie. Og når du lager en macho-western spenningsserie fyllt til randen av tøffe typer og coole cowboyer, for å se alle disse harde menn måtte vike plass for en liten ginger pr-konsulent og lobbyist som slurver med talen takket være bourbon til forkost, da skjønner man med hvilken urkraft denne britiske skuespilleren river opp hver eneste scene hun er med i. Prøv å sjekk henne opp i baren, og forvent å måtte dra hjem og gråte litt i mammas fang. Hun lukter hvor svak og falsk du er under din splitter nye cowboyhatt kjøpt på turistbutikken. Prøv å lure henne med juridiske dokumenter eller skremme henne med søksmål, forvent å måtte bytte bransje fordi du forlot konferanserommet med bæsj rennende nedover leggen. Prøv å drep henne, og forvent å våkne med testiklene dine spikret fast i veggen i rommet ved siden av. 

«We’re with the Yellowstone. Nobody’s gonna mess with us.» 

De ansatte

Får du innpass på Yellowstone så er du sikret for livet, enten du vil det eller ikke. Fastansettelse medfører brennmerking. Sier man opp innebærer det en kjøretur til togstasjonen i enden av sporet. Her forventes lojalitet i aller høyeste grad. De som har vært der lengst har ingen andre steder å dra, til det har de begravd for mange hemmeligheter og lik til at sjefen kan la dem vandre rundt med andre cowboyer og snakke sjit. Brytes denne kodeksen brytes hele konseptet med ranchen ned, og da må det ryddes fort og nøye. Vi er mye i gårdens «bunkhouse» hvor alle mann og de tøffeste damene bor, spiser, driter, og sover. Denne gjengen blir vi lett glad i, da de er helt uberørt av luksusen og intrigene som skjer inne i sjefens hus. De får svært respektful håndtering av manusforfatterne, både som komplekse mennesker med hver sine tragiske bakgrunn og egne problemer, og som vakre sterke cowboys and girls. Sesong 5 frister med enda flere dypdykk i de aller mest hardbarkede personlighetenes fortid, slik at vi faktisk kan prøve å forstå hvorfor så flotte mennesker befinner seg i de situasjonene de gjør. Dette er ikke bare en jobb, det er en livsstil, og tydeligvis en livsstil skaper Sheridan er nostalgisk over, og som har satt spor i ham som mann. 

«Bunkhouse» miljøet gir oss også en god del humor, festing og musikk. Mobbing, erting, slossing, gambling, drikking, forelskelse og fortvilelse får alle sin naturlige plass i serien gjennom de ansatte, og lar oss, i de øyeblikkene vi er hos dem, glemme all faenskap som pågår på utsiden. Når en «greenhorn» eller fersking skal læres opp, får vi lov å bli med på en lengre reise en det noen andre serier tar oss på, fordi det er realisitisk at det tar noen uker og brukne ribbein før man kan sette seg opp en en gærning av en ponni. I motsetning til andre filmer og serier hvor slike oppgaver løses med en montasje på 40 sekunder i solnedgang. Når en streifer er innom og drar opp gitaren, har man selvfølgelig valgt en country artist fra øverste hylle for å spille rollen, slik at vi igjen forstår hvor gjennomtenkt (og dyr) denne serien er. 

«Skurkene»

Her må vi også forholde oss til komplekse, ofte vakre, og svært nyanserte karakterer (som hovedregel) som oser ondskap og makt, penger og luksus. Men hva menes med skurker? Er ikke familien Dutton jævlige nok til at vi ønsker å se de mislykkes? Langt ifra; serien gjør noe uvanlig med oss, den gjør at vi ønsker at alt skal ordne seg for denne utrolig kyniske, dysfunksjonelle og morderiske familien. Vi heier rett og slett på at de tyr til alle midler for å holde alle andre vekk fra gården sin. Selv om skurkene stortsett drives av noe så enkelt som grådighet, noe man også kan si om John Dutton, så er hans grådighet på merkelig vis berettiget, siden han var der først. Man må regne med å få enda mer sympati med saken dems om man lar seg forføre av spin-off seriene som går flere generasjoner bak i tid for å hjelpe oss å forstå, at når familien Dutton bruker korrupsjon, mord, henrettelser, skitne polititjenestemenn og sine egne ansatte til å utføre handlinger som hadde forlengst sendt enhver av dem bak lås og slå selv i USA, så gjør de det for noe større og viktigere en dem selv. 

Det er til tider mye, men serien er så godt skrevet og voksen at den lar deg hvile i ny og ne, og til slutt forventer man, ja nesten gleder seg, til neste voldsomme hendelse. Det løsnes skudd, sprenges bomber, stikkes, sparkes, forgiftes, kidnappes og tortureres over en lav sko i nesten hver episode. All lokal politi er underlagt noen form for press fra Dutton som gjør at han slipper unna med det han må for å overleve en uke til som høvding på Yellowstone. Hevn er en menneskerett, selv om den må utmåles forskuddsvis. Dutton er også så heldig at han som stor landeeier kan operere med sin egen politistyrke, kalt «Livestock Agents» gjerne anført av sin egen sønn. Denne gjengen har hjemmel til å gjøre nesten alt av politiarbeid om forbrytelsen eller fornærmelsen har skjedd på eget land. Det skader heller ikke at John ligger med statens øverste politiker og at nesten alle i makteliten trenger ham til noe de også. som han så fint sier det selv:

«Leverage is knowing, that if someone had all the money in the world, this is what they would buy» 

…og da mener han hovedkarakteren i serien, nemlig selveste Yellowstone Ranch. Altså, det jeg sitter på, er det alle vil ha, og da har jeg noe på alle. 

“I’m gonna give you one last chance. You leave now or you never leave.” – Rip Wheeler

Loven 

Men hva så med loven? Hvor lenge kan man begrave lik og lyve til FBI før det begyner å lukte rotne dødinger rundt hele bygda? Hvor langt kan man gå for å beholde mere land en det noen enkelt menneske burde ha krav på? Det spørs om ikke John Dutton har begynt å tenke det samme. Men i USA er løsningen alltid der for den som tør å tenke så stort som man gjør i Montana. Det er jo bare å bruke sin makt og innflytelse til å vinne et valg, kanskje sikte så høyt som guvernør til og med? Det hadde løst en del. 

Akkurat DET har vi sett i virkeligheten. Godt valg da Dutton, vi heier på deg din megoloman av en elendig pappa, og tvers gjennom morderisk men sjarmerende kjekkas.  

 “All the angels are gone, son. There’s only devils left.” – John Dutton

Hele Taylor Sheridan universet er tilgjengelig på SkyShowtime i Norge. Dette gjelder alle serier og spin-of serier nevnt i denne artikkelen:
Yellowstone (Sesong 5 eksklusivt på Skyshowtime)
1883 (Eksklusivt på Skyshowtime)
1932 (Kommer eksklusivt på Skyshowtime)

Nicholas Emmanuel Carlie