Storbritannia 2022
Serieskapere: Jane Tranter & Dan McCulloch
Skuespillere: Dafne Keen, Amir Wilson, James McAvoy, Ruth Wilson, Simone Kirby, Lin-Manuel Miranda, Will Keen, Ruta Gedmintas, Jade Anouka, Adewale Akinnuoye-Agbaje, Jamie Ward, Lewin Lloyd, Kobna Holdbrook-Smith, Simon Harrison, Amber Fitzgerald, Chipo Chung, Sian Clifford, Jonathan Aris, Andrew Scott
Stemmeskuespillere: Kit Connor, David Suchet, Joe Tandberg, Sope Dirisu, Lindsay Duncan
Genre: Fantasy, drama, mysterie
Premiere: 5. desember (HBO Max)
Denne anmeldelsen er basert på hele tredje sesong av His Dark Materials og inneholder «spoilers» fra første og andre sesong.
La meg fortelle dere His Dark Materials, serien som har blitt en av mine største favoritter siden den hadde sin premiere i 2019. Tre sesonger har det blitt, hver basert på en av bøkene i Philip Pullmans prisvinnende fantasy-trilogi. Og siden både bok og serie har grepet tak i meg, og aldri sluppet er det godt mulig dette blir en noe annerledes anmeldelse.
His Dark Materials er fortellingen om Lyra og hennes daimon, og deres reise gjennom verdenene for å finne sin skjebne og oppfylle en profeti. På overflaten kan dette virke som helt generisk fantasy, men det er langt derifra. Jeg tror derfor det beste er å begynne med en forklaring på hva His Dark Materials er og hva det ikke er.
Boktrilogien His Dark Materials er skrevet av den engelske forfatteren Philip Pullman. Historien er satt i en annen, parallell verden, lik vår på mange måter med mange av de samme stedene, navnene, mye av samme historien, men med visse metafysiske forskjeller. I denne verdenen tar menneskets sjel og sanne natur fysisk form i en såkalt daimon. Disse ser ut som forskjellige dyr, og før mennesket har vokst opp, vil daimonen kunne skifte form etter menneskets og daimonens behov og humør. Daimonen er bokstavelig talt menneskers sjelevenn. De to er alltid knyttet sammen og kan ikke skilles fra hverandre uten store negative konsekvenser.
I His Dark Materials møter vi 11 år gamle Lyra som har vokst opp på et universitet i Oxford. Hun er foreldreløs og den eneste familien hun vet om er hennes onkel: eventyrer, forsker, oppdagelsesreisende og Lyras helt. Handlingen i første bok, The Golden Compass sender Lyra og hennes daimon Pantalaimon ut på eventyr med det «gylne kompasset», et redskap Lyra kan lese som alltid forteller sannheten. Reisen går mot Svalbard på jakt etter det mytiske «Støvet» – en type partikkel få våger å snakke om, men som Lyras onkel er spesielt interessert i.
For denne verdenen er styrt av det fanatiske Magisterumet. Tenk deg den katolske kirken bare med ekstra militærmakt og fascisme. Magisterumet er også på jakt etter Støv, men da for å utslette det, for de er sikre på at Støv er det samme som Synd, og all Synd må fjernes. Og når de forstår at Lyra har noe med dette å gjøre, sender de den manipulative agenten Marisa Coulter for å finne henne.
Den neste boken, The Subtle Knife, omhandler Lyra og Pantalaimons reise til en annen verden. Det er her vi møter Will Parry, en tenåringsgutt fra London i vår verden. De to møtes og Will blir bæreren av den «skarpeste kniven,» et redskap som kan kutte åpninger til andre verdener.
The Golden Compass og The Subtle Knife er hver sine egne sesonger av His Dark Materials. Den første av disse har blitt forsøkt filmet før, da i 2007 uten å være særlig vellykket. Det første problemet den gangen var en bok så omfattende som The Golden Compass gjør seg rett og slett ikke som spillefilm. Men noe annet som ga hodebry til den amerikanske distributøren var nettopp tematikken i Philip Pullmans bøker: Kritikk mot
organisert religion, blind tro og fanatisme, og budskapet om at det ikke er noe galt å følge sine ønsker og lyster satt ikke så godt med flere konservative parter i USA. Som forfatteren selv sier: «Mine bøker handler om å drepe Gud.» Selv tittelen er hentet ut fra John Miltons episke dikt Paradise Lost (først utgitt i 1667) der vi følger Adam og Eva i Paradis, Lucifers på veien fra Himmelen til Helvete og hans hevn og opprør mot Gud. Med andre ord, Philip Pullman er ingen spesiell fan av kirken og de som bruker tro til å samle makt. Følelsen er gjensidig, og religiøse organisasjoner i USA har lange forsøkt å forfatterens bøker bannlyst da de, ifølge Pullman selv, feirer tap det å «miste sin uskyldighet.»
Jeg skal skrive mer om Philip Pullman og temaene i His Dark Materials i en egen artikkel til våren.
I det tredje sesongen av His Dark Materials starter, har Lyra (spilt av Dafne Keen) blitt dopet og kidnappet av sin mor, Marisa Coulter (spilt av Ruth Wilson). Will (spilt av Amir Wilson) leter etter henne, og kutter seg vei fra verden til verden med «den skarpeste kniven» som han ble den utvalgte bæreren av i forrige sesong.
Samtidig er Magisteriumet under ny leder og med sitt eget gylne kompass leter de etter den personen de mener kan styrte dem: Lyra, som de tror er den nye bibelske Eva og kilden til all Synd. Fanatiske soldater og snikmordere blir sendt ut på jakten!
Lyras egentlige far, Lord Asriel (spilt av James McAvoy), har samlet en hær bestående av mennesker, opprører-engler, hekser og andre skapninger til sitt nært forestående angrep på Himmelen og Autoriteten (det vi kaller Gud). Det har seg nemlig slik at Autoriteten har organisasjoner i mange verdener, med formål om å ødelegge Støv, som de kaller Synd. I Lyras verden er det Magisterium, og det skal ikke mye fantasi til for å komme frem til at i vår verden er denne organisasjonen den katolske kirken. Og i alle verdener har Autoriteten sin jernhånd rund menneskets sanne frihet.
Som fan av Philip Pullmans bøker var jeg nervøs for hvordan denne tredje og siste sesongen skulle bli. Ville serieskaperne Jane Tranter og Dan McCulloch våge seg inn på noe av den mer kontroversielle tematikken i Philip Pullmans bøker? Selv om de to første sesongene gikk over all forventning, er det i tredje boken det når toppen og det er her noen av de mer fantastiske elementene og scenene som kan oppleves drøye kommer inn.
Men ja, serieskaperne tar det helt ut. James McAvoy raser mot organisert religion og blind tro. Simone Kirby, som spiller forskeren Mary Malone forteller historien om hvordan hun la bort sin tro for å følge sine lyster og oppfordrer våre to unge helter til å gjøre det samme – en scene som i stor grad ble sensurert i de amerikanske utgavene av boken. Og krigen mot Himmelen er episk og storslått.
Serien mater heller ikke seeren med teskje, og dersom du ikke har lest bøkene vil flere av disse temaene kanskje oppleves noe forvirrende. Det snakkes mye om bevissthet, partikler og Støv, og for å forstå det grunnleggende i dette universet er det helt essensielt å hva en daimon er og hvor viktige de er for de som har dem.
Det er scener gjennom serien som treffer meg midt i hjertet så tårene renner. Når vi husker på hva en daimon er, hvor viktige de er og hva de representerer, oppleves
det spesielt sterkt – så lenge du godtar disse premissene. Det som skjer med
den ene gjenspeiles i den andre. Når et menneske dør, forsvinner daimonen. Om
en daimon dør, dør mennesket. Når de blir tvunget fra hverandre er det ren smerte
og fortvilelse fra begge parter. Og disse scenene treffer så inderlig hardt!
Den tredje sesongen av His Dark Materials er en fantastisk avslutning på en enestående serie – en serie som treffer på alle punkter en filmatisering bør gjøre. His Dark Materials gir oss en heltereise verdig Joseph Campbell samtidig som den snur de oppbrukte Tolkien- og C.S. Lewis-klisjeene på hodet. Det handler om opprør mot blind tro, tradisjon og begrensninger. Serien er modig, spennende og ofte emosjonelt overveldende. Jeg tror på rollegalleriet jeg møter her, med skuespillere som leverer på høyeste nivå. Fantastiske og ikke minst troverdige verdener med alt fra mennesker, daimoner og panserbjørner til fanatiske prester og slu spioner. Dette er en verdener jeg ikke ville forlate.
Men må jeg det egentlig? Er dette slutten? Kanskje, kanskje ikke. I et intervju med produsentene Jane Tranter og Dan McCulloch spurte jeg om de så for seg å filmatisere Philip Pullmans neste trilogi, The Book of Dust, som er satt i samme univers. Svaret var at: Ja, det hadde de veldig lyst til, og de har allerede begynt å snakke om det. De vil heller ikke at dette skal ta slutt. Men først må Philip Pullman skrive ferdig den tredje boken i denne serien.
Og om det skjer, står jeg gjerne først i køen!