Året er 1968 og byen er Chicago. Joy er husmor og lever et godt liv med sin ektemann og tenåringsdatter som nettopp er kommet i fruktbar alder. Bakteppet er sosial uro og store forskjeller på rik og fattig i samfunnet. Hun blir gravid igjen, men lykken snur sakte da sykdom viser seg å følge med svangerskapet. Sykdom for mor. Kort fortalt gir tilstanden 50% overlevelses-sjanse for mor med mindre en terapeutisk avslutning kan forekomme. Hun nektes dette i helsevesenet for så å føle på alternative tråder som leder til Jane-kollektivet. Denne undergrunnsbevegelsen var en ekte organisjasjon som eksisterte frem til abort ble gjort lovlig av USAs føderale høyesterett i 1973 gjennom rettsavgjørelsen Roe v. Wade.
Joy fremstilles som oppegående, reklektert og godhjertet. Hun har et tydelig potensialet for karriere og høyere utdanning, men har lykkelig vitende endt opp som husmor. Mannen hennes er statsadvokat. Likevel lar hun sakte men sikkert Virginia gjøre henne til en del av Jane. Virginia er gjort tøff av erfaring, og er midtpunktet i Jane. De tar det som i dag kan tilsvare 50 000 kr for en illegal abort. Dette i en tid da seksualundervisning og allmenn kunnskap om prevensjon er mangelvare. Behovet for hjelp er stort, men tilbudet er begrenset og for de fleste uoppnåelig dyrt.
Historier om Jane-kollektivet og bakgrunnen for det er mange i populærkulturen. Men selv om den delen av historien som her fortelles ikke er ny er filmens helhet både ny og god. Filmen tar oss med til slutten av 1960-tallet med tilhørende farger, stiler og sosiale strukturer. Den legger først historiegrunnlaget og bygger så opp rollefigurene. Hovedrollene holdes godt oppe av sterke skuespillere. Bl.a. ser vi Sigourney Weaver atter spille en modig kvinne med pågangsmot. Dette trekker oss inn i fortellingen hvis krumspring ikke alltid er opplagte.
Call Jane er en fryd å se selv om man har hørt historien før. Det er en feel good-film med god bruk av melodrama, og kommer ikke til å skuffe. I USA er det neppe tilfeldig at den kommer nå som abortforbud gjentar seg der. Men selv om filmen nå kommer på rett sted til rett tid så hadde den båret seg selv like godt om ikke. Call Jane anbefales enkelt og greit.
Jon Christian Brekke
