Japan 2021
Regi: Ryûsuke Hamaguchi
Med: Kotone Furukawa, Kiyohiko Shibukawa, Katsuki Mori, Fusako Urabe, Aoba Kawai, Hyunri
Genre: Drama
Premiere: 26.august
Den Oscar-vinnende regissøren Ryûsuke Hamaguchi ble for alvor satt på det internasjonale filmverdenskartet med det møysommelige mesterverket Drive My Car. Wheel of Fortune and Fantasy byr på to timer i et nytt, men gjenkjennelig univers, fortalt gjennom tre kvinner i tre fortellinger. Et trekantsdrama, en farlig lek, et datavirus som endrer kommunikasjonen.
Bildets lavmælte poesi dominerer Hamaguchi’s filmer. Dialogen er rett frem, uten nevneverdige emosjonelle krumspring. Skaper et rom for tolkning, plass til å projisere egne tanker og inn i åpne og ettertenksomme ansikter, i en grad som opphøyer de tilsynelatende enkle, små sekvensene til en allmenngyldig dimensjon.
Man blir virkelig dratt inn i filmens lavmælte virkelighetsskildring. Det følelsesmessige dramaet er stormfulle hav på innsiden, alt som kommer ut på overflaten er bittesmå ord og tegn på det som rører seg – allikevel fremstår den overtydelig i all sin enkelhet. Indre forestillinger om ting som kunne skjedd, men ikke skjedde – utspiller seg som var de en mental film.
Handlingen kunne vært hentet fra en middels ungdomsroman, men i Hamaguchi og hans fabelaktige kammerspillensembles kyndige hender, er hver stavelse, blikk og motivasjon engasjerende. Filmen er full av mennesker som avbryter seg selv. De vil omfavne hverandre, men lar være – vil løpe etter den andre, men snur i døren. De tre små fortellingene sier noe om allmenngyldige følelser, men man får allikevel inntrykk av at kjernen er helt kulturelt sær-Japansk.
Wheel of Fortune and Fantasy er besnærende vakker, lengselsfull og dypt nostalgisk. Alt det teknisk- og spillemessig finurlige understrekes ytterligere av Schumanns lengtende pianosolo fra Scenes From Childhood, som gjør det vanskelig å ikke få assosiasjoner til (andre) ubestridelige mestere som Bergman. Det er musikk som spiller på enkle, men svært komplekse emosjonelle strenger – på samme måte som Hamaguchis finstemte fortelling.
Ida Cathrine Holme Nielsen