En ny Olsenbanden-film? Nå i 2022? Med ordet «siste» i tittelen? JA, JA og JA!
Tekst: Le LD Nguyen (Filmmagasinet/Oslo)
Foto: PR / Nordisk Film Distribusjon
1969 er et viktig år i historien, med flere titalls begivenheter som formet den moderne verdenen på mange ulike felter. Eksempler: 10. mars gav Mario Puzzo ut boka «Gudfaren». 4. april ble et kunstig hjerte for første gang brukt på et menneske. Det var digert (250 kg) og måtte monteres eksternt. Og funket! Dessverre døde pasienten da man endelig fikk tak i et donorhjerte og utførte transplantasjon. 21. juli leverte astronauten Neil Armstrong den ikoniske setningen «Et lite steg for mennesket, et stort sprang for menneskeheten» da han og kollegene Buzz Aldrin og Michael Collins ble de første menneskene som landet på månen. 15 – 18. august gikk den originale Woodstockfestivalen av stabelen. 26. september gav Beatles ut sin siste plate, «Abbey Road» («Let it be» kom ut senere, men ble laget før).
KUPPFILM, KOMPISFILM
Og midt oppi alt dette, 11. august i det Herrens år 1969, kom den første norske Olsenbanden-filmen på kino, med tittelen Olsenbanden – Operasjon Egon. Bestefarfilm, sier du? Ikke le. Olsenbanden er Norges mest suksessfulle filmserie noensinne. Hele 14 filmer så kinomørket (for ikke å snakke om repriser på tv) de neste 30 årene – fra 1969 til 1999. Og nå kommer den 15. filmen, veldig mange år etter at vi trodde at serien var død og begravet. Olsenbanden – Siste skrik heter den, og har Hallvard Bræin på regi. Samme mann har regissert de tre Børning-filmene (2014-2020), som har slått virkelig godt an hos publikum.
-Det var ikke tvil i min sjel da produsentene spurte om jeg ville ta regien på en splitterny Olsenbanden-film. Jeg har ikke sett alle de gamle filmene, men mange av dem, og jeg er fan av fenomenet, forteller Bræin til Filmmagasinet.
-Det er jo kjempekult! En kuppfilm med tre kompiser i sentrum, pluss en kvinnelig sidekick som er litt mer involvert enn hun liker å innrømme. Og alle de sprøe bikarakterene, da. Kriminalbetjent Hermansen måtte vi selvsagt ha med. Alle vet hva Olsenbanden er, og hele 14 filmer i samme serie er unikt uansett hva vi sammenligner oss med. Men nå har vi revitalisert og pusset opp serien totalt.
Det skulle bare mangle. Den forrige filmen kom jo for 23 år siden. Siste skrik har nye skuespillere, ny «look» og oppdatert filmspråk og humor. Litt som James Bond anno 1960-tallet kontra James Bond anno 2020-tallet. Oslo har forandret seg enormt siden Olsenbanden sist herjet, og teknologien har gått enda raskere fremover. Den originale Olsenbanden besto av Arve Opsahl (i rollen som Egon), Carsten Byhring (Kjell) og Sverre Holm (Benny). Nå har Anders Baasmo (Egon), Elias Holmen Sørensen (Kjell) og selveste John Carew (Benny) tatt over stafettpinnen. Og i rollen som Valborg, kona til Kjell, har Charlotte Frogner erstattet Aud Schønemann.
-Selv om vi lager Olsenbanden for en ny generasjon, har vi vært opptatt av å ta vare på arven. Olsenbanden skal være gjenkjennelig. Det er fremdeles tre ulike personligheter som er litt skrudd på hver sin måte, og som utfyller hverandre perfekt. Dynamikken mellom dem er som det alltid har vært. Og atter en gang skal de gjøre et superambisiøst kupp. Vi har også bevart noe av språket.
–Blir det et gjenhør med «Jeg har en plan!», «Helmaks, Egon!» og hengerumpe og andre årgangsfyndord?
-Haha, kanskje det, hvorfor ikke? Du får se når filmen er klar. Det store ønsket mitt er å lage en underholdningsfilm av den gamle skolen. Jeg husker den magiske kinoopplevelsen og de store familiefilmene som ble et fenomen som alle hadde et forhold til, filmer som både gamle og unge kunne gå og se sammen.
-Jeg kikket kjapt på lista over tidligere filmer, og ordet «siste» går stadig igjen i tittelen. Er det ikke siste brekk, så er det siste kupp, eller aller siste kupp, eller siste bedrifter, eller siste stikk. Filmen deres heter Siste skrik. Tyder dette på at man flere ganger tidligere har tenkt å runde av hele serien, og at dere nå skal lage den absolutt siste filmen?
-Haha, neida. Jeg håper inderlig at filmen faller i smak hos publikum, slik at vi kan lage enda flere! Jeg har ikke tenkt så mye over det med ordet «siste» i mange av titlene, men du har jaggu helt rett. Jeg vet jo ikke hvordan de har tenkt da de lagde de tidligere filmene, men for vår del er Siste skrik en litt tvetydig og kul tittel. Vi gir honnør til Olsenbanden-tradisjonen. Begrepet siste skrik beskriver noe som er helt nytt. Og i filmen vår prøver de faktisk å stjele det verdensberømte maleriet «Skrik» fra Munchmuseet.
RETUR TIL MUNCHMUSEET
Olsenbanden var opprinnelig en dansk oppfinnelse, og Norge hang seg raskt på. De danske og norske filmene ble innspilt så og si parallelt. Svenskene startet kopien Jönssonligan først på 80-tallet. Det er Knut Bohwim som regnes som gudfaren for den norske filmserien, og han regisserte 12 av de 14 første filmene. Siste skrik er forøvrig ikke første gangen banden tar for seg Munchmuseet. Også i film nummer 13, Men Olsenbanden var ikke død (1984), utspilte spetakkelet seg der. Men et nytt Munch-bygg gir nye muligheter.
–Hvordan fikk dere lov til å filme i et offentlig museum?
-Vi hadde faktisk flaks med at åpningen av nye Munchmuseet ble utsatt. Da fikk vi lov til å filme der, på location. Det hadde ikke vært mulig i dag, for en filminnspilling tar mye tid og plass. Jeg tviler på at det vil bli laget flere spillefilmer der inne.
–Anders Baasmo har blitt en fast skuespiller for deg etter tre Børning-filmer. Hvorfor passer han så bra i dine filmer?
-Først og fremst er han en fantastisk skuespiller, med en herlig tilstedeværelse foran kamera. Han har mye energi og er en fin fyr å se på lerretet. Dessuten er han et komisk talent, selv om han kan gjøre andre ting også. Han kan kunsten å levere gjennom ansiktsuttrykk, uten å trenge å ta ting over toppen. En perfekt kombinasjon av letthet og tyngde, i mine øyne. Personen Anders har jeg også stor sans for, vi har utviklet en samarbeidskjemi mellom oss som fungerer godt. Egon er en helt annerledes karakter enn Roy i Børning, men vi tenke på Anders med en gang prosjektet kom på bordet. Og vi valgte rett.
-John Carew var et overraskende valg. Trodde han skulle gå i Vinnie Jones’ fotspor og spille tøffaser dersom han slo seg inn på film. Som rollen han hadde i Høvdinger (2015), for eksempel. Men nå er det komedie og han skal gestalte en folkekjær figur som Benny.
-Når man tenker på Olsenbanden, ser man for seg en silhuett. Egon som den normalbygde, Kjell som litt kortere og rundere, og Benny som en hengslete kar. Egon er sjefen med de ville planene, Kjell er den troskyldige som blir overtalt til mye rart, både av Egon og av kona si, og Benny er den snille som henger med og passer på. Anders som Egon var vi kjapt trygge på. Så ble det en prosess å fylle ut resten av laget. Det var ikke lett å lande på den riktige Kjell og den riktige Valborg heller, men vi fant dem i Elias og Charlotte. Den fysiske silhuetten er en ting, men vi ville ha skuespillere som kunne fylle karakterenes ånd også.
Vi hentet inn John på prøvefilming, og det klaffet ganske umiddelbart. De tre sammen – det var Olsenbanden! John har mye Benny i seg, han er et av de snilleste og mest løsningsorienterte menneskene jeg har møtt. Dessuten er Benny kjekkasen av dem, og da blir det ikke feil med John. Han har tatt en del workshops og har jobbet på en håndfull store produksjoner tidligere, så han er ikke uten erfaring. Han har faktisk rukket å bli en dyktig skuespiller på relativt kort tid.
Olsenbanden – Siste skrik har premiere 2. september.