Danmark 2022
Regi: Niels Arden Oplev
Med: Sofie Gråbøl, Lene Maria Christensen, Anders W. Berthelsen, Søren Malling, Luca Reichardt Ben Coker, Peter Gantzler
Genre: Drama
Premiere: 9. september
Året er 1997, og prinsesse Diana har nylig dødd i ei bilulykke. Schizofrene Inger blir med søstera Ellen og svogeren Vagn på busstur til Paris, men på innerlomma har Inger med seg et brev de andre ikke veit om, et brev fra da hun var ung og forelska.
Sofie Gråbøl gjør en sympatisk, om enn til tider stereotyp, figur som Inger. Hun er direkte og lakonisk, men alltid velmenende. Hun er ingen enkel person å ha med seg på ferie, likevel reagerer jeg litt på at hun stort sett alltid blir framstilt som en byrde, som noen man må passe på og ta seg av. Jeg tviler ikke på at det kan være krevende å være pårørende, men de fleste av konfliktene kretser rundt Ingers symptomer på en eller annen måte, og på generelt grunnlag er jeg litt lei av denne ensidige framstillinga av psykisk sjukdom på film.
Det er fine øyeblikk mellom Inger og Ellen, og forholdet mellom de to søstrene er kanskje det mest engasjerende elementet i filmen. Kanskje burde dette forholdet fått et enda større fokus. Ingers tidligere flamme, for eksempel, er et sidespor som jeg ikke helt klarer å se at tilfører historien så mye, til tross for at det påstås at det var han som utløste Ingers schizofreni.
Dette er ikke et dårlig drama, men det er heller ikke spesielt nyskapende. Jeg føler meg nesten som en av bussturistene sjøl; etter å ha tilbrakt en time og tre kvarter sammen med Inger, Ellen, Vagn og de andre, har jeg blitt sjarmert av dem og glad i dem, men jeg kjenner dem fortsatt ikke så godt som jeg skulle ønske.
Kristine Oseth Gustavsen