Italia/Japan/Belgia/Nederland 2021
Regi: Guiseppe Tornatore
Med: Ennio Morricone, Quentin Tarantino, John Williams, Bruce Springsteen
Genre: Dokumentar
Premiere: 30.september
Ennio:The Maestro følger Ennio Morricone fra spede kår med trompeten som eneste forsørgelsesmiddel, til tindrende supernovastatus på filmlegendestjernehimmelen. Filmen blottlegger det omfattende urverket av viktige bekjentskaper og hendelser som ligger bak komponistens vei til suksess gjennom arkivklipp og engasjert gestikulerende talking heads, inkludert maestroen selv, i tillegg til kjente fjes som Bruce Springsteen, Quentin Tarantino, Hans Zimmer og Wong Kar Wai.
Vi tas med på reisen fra akkompagnement til komposisjon. Først tilbakeblikk på Morricone som mirakelmaker med å lage arrangementer for en rekke kjente italienske artister, og deretter ansvarlig for å lage gjenkjennelige lydspor til noen av filmhistoriens mest elskede klassikere. Morricone skulle skape et helt nytt sonisk uttrykk i Sergio Leones famøse spaggetthiwesternfilmer og samarbeide med legender som Pasolini og Coppola. Det er heller ingen ringere enn Guiseppe Tornatore, som laget flere filmer med Morricone som komponist (blant annet Cinema Paradiso), som står for dokumentaren, og som tittelen antyder er avsenderen en som tydelig er på forhånd med maestroen.
Ennio: The Maestro er spekket med magiske scener fra filmhistorien, og det er kanskje det mest fengende med filmen. Vi får også servert et gigantisk koldtbord med spennende detaljer og innblikk bak kulissene og inn i filmmusikkens grenseløse maskinrom
Allerede midtveis kan man godt lure på om man kan få for mye av en god ting? Som filmverk bærer den tidvis mer preg av grundig historietime enn nærgående portrett, som nesten føles provoserende lang tross spennende dokumentarfilmobjekt. Til tross for at undertegnede unektelig er i den film- og musikkinteresserte målgruppen filmen vil lefle med, er det vanskelig å la seg engasjere fullt og helt i de nesten to og en halv time filmen varer. Men den er også et kjærlighetsbrev – en detaljert hyllest fra en stor kunstner til en annen, og for spesielt interesserte vil den absolutt kunne berike bildet av Morricone og kanskje også minne om glemte perler.
Ida Cathrine Holme Nielsen