Libanon/Canada/Frankrike 2021
Regi: Joana Hadjithomas og Khalil Joreige
Skuespillere: Paloma Vauthier, Rim Turki, Manal Issa, Clémence Sabbagh
Genre: Drama
Premiere: 8. april
I Memory Box møter vi tenåringsjenta Alex (Pamola Vauthier), som bor sammen med moren sin Maia (Rim Turki) i Montreal. Faren har stiftet ny familie i Frankrike, og de feirer jul hos Bestemoren (Clémence Sabbagh) som introduserer oss for sin og Alex sin mors bakgrunn som flyktninger fra den libanesiske borgerkrigen. Da Alex ringer moren for å høre hvor hun er befinner moren seg i seng med en mann, et forhold hun holder skjult for datteren. Da en mystisk pakke fylt med fotografier og dagbøker ankommer døren, avsløres det at dette ikke er det eneste hun skjermer datteren for. Innholdet i pakken viser seg å være fra en nylig avdød venninne av moren fra livet i Beirut, dermed vekkes nysgjerrigheten hos Alex tross morens protester. I hemmelighet dukker Alex ned i morens liv under krigen fortalt gjennom hennes egne dagbøker og opptak.
Det merkes et personlig nærvær gjennom filmen fra Beirut-fødte regiduo Joana Hadjithomas og Kahlil Joreige som begge vokste opp som tenåringer under den libanesiske borgerkrigen. Med filmen basert på Hajithomas egne dagbøker og opptak fra perioden, skapes det en selvbiografisk tilstedeværelse i Alex sitt dypdykk inn i morens historie. Kontrasten mellom Alex sitt trygge liv I Montreal og moren sin kaotiske skjebne i Beirut står i sterk kontrast, både mellom kultur og tidsepoke. Forsterket av filmens skifte mellom moderne iPhone-format til kreative visuelle 80-talls estetikk i form av collager av dagboknotiser og taleopptak. Sammen med et solid 80-talls soundtrack males et fremmed samtidig gjenkjennelig bittersøtt bilde av en frarøvet ungdomstid, preget av krig og nød.
Filmens ønske om å formidle en dypt personlig opplevelse blir også det som kan bidra til noen av dens svakheter. Med store deler av spilletiden dedikert til å fortelle morens historie, faller hovedkarakterene noe bort og får aldri helt skape sin egen personlighet fremfor arketyper. Mot slutten av filmen føles det også noe forhastet med en forsoning, ergo blir mange tråder som forhastet samlet mot en avslutning. Tross dette leverer filmen et interessant portrett av tre generasjoner kvinner som skilles ikke bare av tid, men av ulike verdener. Hvor de alle dras mellom forskjellige kulturer samtidig som de prøver å forstå hverandre. Memory Box er et genuint mor og datter-drama, intimt skutt, men med en noe varierende utførelse totalt sett.
Eivind Bjørnevåg Helgeland