Tyskland 2021
Regi: Dominik Graf
Med: Tom Schilling, Saskia Rosendahl, Albrecht Schuch, Meret Becker
Genre: Komedie/Drama
Premiere: 18. mars
Allerede fra filmens anslag, der kameraet beveger seg gjennom perrongen på en T-banestasjon i dagens Berlin for så å befinne seg på begynnelsen av 30-tallet når det nærmer seg gateplan, er det åpenbart at Fabian: Going to the Dogs er en nokså uortodoks periodefilm.
Handlingen utspiller seg like fullt i nevnte by under den kortvarige Weimarrepublikken, altså samme tidsperiode som skildres i tv-serien Babylon Berlin. Her møter vi den unge mannen Fabian (Tom Schilling), som arbeider som reklametekstforfatter for et tobakkselskap, men er vel så dedikert til sitt relativt utsvevende natteliv. Så forelsker han seg i Cornelia (Saskia Rosendahl), som jobber for et filmstudio og drømmer om å bli skuespiller. Deres ikke alltid like enkle kjærlighetsforhold utgjør kjernen i fortellingen, men Fabian: Going to the Dogs – som for øvrig er basert på en roman fra 1931 – vier også en del plass til Fabians kamerat Labude (Albrecht Schuch). Han er en velstående venstreradikaler og intellektuell, men kommer etter hvert til å preges av noe av den samme desillusjonerte innstillingen som hovedpersonen til livet generelt og det tyske mellomkrigssamfunnet spesielt.
Gjennom filmens nærmere tre timer lange spilletid benyttes en rekke form- og fortellergrep, deriblant to beretterstemmer, splitscreen, forskjellige opptaksformater og innslag av så vel intenderte anakronismer som autentisk arkivmateriale. Med dette evner regissør Dominik Graf å tegne et levende og dagsaktuelt bilde av denne særegne tiden i Tysklands hovedstad, preget av både nihilistisk dekadanse og utarmende ettervirkninger av første verdenskrig – samtidig som fascismen vokser seg stadig sterkere. Og som tilskuere vet vi jo utmerket godt hvilke historiske hendelser som er på trappene.
Den lekne og overskuddspregede fortellerstilen gjør at filmen aldri blir kjedelig eller forutsigbar, men også at den kan bevege seg litt vel langt i ulike retninger, og tidvis mister litt fokus på vesentlige detaljer eller aspekter ved handlingen. Fabian: Going to the Dogs er likevel en på flere måter fascinerende film, med et forfriskende og annerledes blikk på noen individer og et samfunn som begge er i ferd med å gå til hundene.
Aleksander Huser