Storbritannia 2020
Regi: Kenneth Branagh
Skuespillere: Jude Hill, Lewis McAskie, Caitriona Balfe, Jamie Dornan, Judi Dench, Ciarán Hinds
Genre: Drama
Premiere: 25. mars
Belfast er ei oppvekstskildring fra sekstitallets Nord-Irland, fra begynnelsen av den perioden som på engelsk er kjent som «The Troubles», der konflikten mellom katolikker og protestanter førte til opptøyer og geriljakrigføring. Vi følger Buddy, en guttunge som elsker film og hun skoleflinke jenta i klassen sin, og resten av familien hans der de prøver å holde stand gjennom økonomiske så vel som nasjonale kriser.
Tankene mine går umiddelbart til Lasse Hallströms fantastiske Mitt liv som hund fra 1985. Litt – men ikke helt – som i den svenske klassikeren, blir vi i Belfast presentert for et forholdsvis dystert narrativ sett gjennom et barneblikk, som er like nysgjerrig som bekymra. Uansett hvor godt voksne prøver å skjerme barn fra alt det vonde i verden, får de med seg mer enn de voksne trur, noe denne filmen illustrerer på nydelig vis i de mange scenene der vi sammen med Buddy smuglytter til de voksnes samtaler gjennom åpne dører, fra trapper og gjennom bussvinduer. De store, viktige voksenproblemene som økende arbeidsledighet og trakasseringa av den lokale katolske befolkninga, får stå side om side med Buddys forelskelse i klassevenninna Catherine og hans ønske om å imponere den eldre jenta Moira. En særdeles virkningsfull kontrast, for fra et barns ståsted er ikke nødvendigvis det ene viktigere enn det andre. Etter hvert tvinges også den farlige voksenverdenen og den uskyldige barneverdenen inn i den samme konteksten, for eksempel når det kommer fram at Catherine er katolikk. Personlig ville jeg ønska meg en enda sterkere reindyrking av dette barneperspektivet, jeg vil i enda større grad oppleve Belfasts kanskje mest turbulente tid som et barn som både forstår og ikke forstår samtidig.
Bildene er i slående svart-hvitt, mens filmer og teater, som er dit Buddy vender seg for å flykte fra alt som er vanskelig, vises i sprell levende farger, nok en virkningsfull kontrast. De mange kostelige scenene mellom Buddy og besteforeldrene hans er forøvrig antakelig mine favoritter i hele filmen.
Kristine Oseth Gustavsen