Pig
USA 2021
Regi: Michael Sarnoski
Med: Nicolas Cage, Alex Wolf
Genre: Drama
Premiere: 14. januar
Etter braksuksessen Gunda, er det kanskje ikke så fjernt med en ny, emosjonelt ladet grisefilm på plakaten. Pig innfrir hva grisefilm angår, men er neppe noe fortellerkunstnerisk mesterverk.
Den tidligere mesterkokken Robin Feld (Nicolas Cage) lever som eremitt i skogen med sin elskede trøffelgris, og selger fortreffelige trøfler til jappe-typen Amir (Alex Wolff). En natt blir den høyt skattede grisen stjålet, og en lengselsfull jakt på premiedyret begynner.
Filmen er delt inn i tre kapitler med navn på halvpretensiøse retter som «Part One: Rustic mushroom tart», for liksom å understreke filmens kulinariske tematikk. Vi befinner oss i en visuell verden som minner umiskjennelig om matdokumentarformatet som figurerer i stor stil på Netflix; forlokkende filmet, med sanselige ingredienser og dampende retter som dekonstruerte kamskjell i konglerøyk. Men vi får liksom aldri smake.
Filmen inntar en lengselsfull, dyster og langsom form i både klipp og foto, lydlagt med ettertenksom gitar. Et grep som unektelig fungerer utmerket i filmer som Brokeback Mountain, men fremstår underlig innholdsløst i Pig.
Pig blir en litt famlende regidebut som prøver å fortelle mer enn det den rent faktisk gjør. Ved eksempelvis å fremstille Cage som et slags uforklarlig kokkeorakel med måltidografisk hukommelse («I remember every meal I ever cooked»), som også kan hviske de tapte ambisjonene tilbake i kokker som er kommet på villspor.
Det er en film som iherdig forsøker å meditere over hvordan mennesker finner felles grunn over et måltid, og hvor tett minner kan være knyttet til matopplevelser, lukter og smaker. Resultatet blir oversentimentalt, og for skamløst å bruke filmens terminologi, ikke spesielt mettende. Pig er velspilt og strøkent fotografert, men det mangler avgjørende smakskomponenter i fortellingsapparatet for å skape en fullverdig opplevelse.
Ida Cathrine Holme Nielsen