Den nyeste science fiction-filmen fra Netflix, Atlas, med Jennifer Lopez i hovedrollen, er så nærme man kommer en filmatisering av Titanfall-spillene man kan. Dette er riktignok ikke en direkte filmatisering, men det er helt tydelig at regissør Brad Peyton er en fan.
Men nå tenker du kanskje: «Titanfall? Hva er det for noe nerdegreier?» Kort beskrivelse: Titanfall er en svært vellykket serie dataspill-serie i science fiction-action-sjangeren, utgitt av Electronic Arts, der spillerne spiller piloter i digre, tobente og intelligente kampmaskiner. Det første spillet var enkelt nok, men oppfølgeren, Titanfall 2, forandret action-sjangeren for alltid. Hvorfor den ikke har fått en skikkelig filmatisering er egentlig et mysterium.
For jeg ville mye heller hatt en filmatisering av Titanfall enn det vi nå får med Atlas. Men vi tar det vi får, som man sier, og Atlas fungerer helt utmerket med det den forsøker å være: gjenskape science fiction-action og det spesielle båndet mellom pilot og robot. Man kan nesten se på denne filmen som en «uoffisiell» Titanfall-filmatisering. For greiene blir veldig kjent for oss som er fans av spillene.
Ok, nok om Titanfall. Det er Atlas vi skal se nærmere på nå. Hva handler den egentlig om?
Vel, handlingen i Atlas er ikke filmens sterkeste side. Men igjen, vi ser ikke filmen for handlingen, men heller for science fiction-action med digre, dataanimerte roboter! Men se for deg dette: Vi er i fremtiden, der kunstig intelligens (eller AI, som jeg kommer til å kalle det fra nå av) har atter en gang skapt problemer. En menneskelignende robot med navn Harlan (spilt med iskald presisjon av sjarmtrollet Simu Liu) har klart å frigjøre seg ved å ta kontroll over den dingsen mennesker bruker til å kontrollere AI med hjernen.
Dette lyder kjent. Driver ikke Musk med noe slik allerede? Uansett…
Harlan blir historiens første AI-terrorist, og går inn for å utslette alle mennesker. Men etter en lang krig, der vår hovedrolle Atlas Shepherd (Jennifer Lopez) står sentralt, blir maskinene beseiret og Harlan flykter ut i verdensrommet og søker tilflukt på en planet i nabogalaksen (!!!) Andromeda.
Og her begynte science fiction-nerden i meg å sutre. Nabogalaksen? Var det ikke nok med nærmeste solsystem, eller i det hele tatt et solsystem i vår egen galakse? Selv ikke i Star Trek klarer de å reise fra galakse til galakse. (Pust ut, Eirik… pust ut…)
28 år senere er Atlas en av verdens fremste AI-analytikere. AI-terroristene er så å si utslettet fra jorden, men en liten gruppe motstandere står igjen. Og etter at deres leder blir fanget, klarer våre helter å lirke ut Harlans lokasjon i Andromeda-galaksen.
Atlas og et team topptrente spesialsoldater, ledet av Oberst Elias Banks (spilt av Oscar-nominerte Sterling K. Brown, fra fjorårets kanskje aller beste film, American Fiction), og en gruppe intelligente AI-drevne kampmaskiner, går om bord på et romskip og bare flyr av sted til Andromeda for å fakke Harlan.
Og her har vi et lite opphold for science fiction-nerdene: Banks… Shepherd… Harlan? Referansene sitter løst i denne filmen.
Oppdraget går selvfølgelig ikke som det skal, og de møter sterk motstand. Atlas slipper unna eksplosjoner, blod og tårer, og om bord i kamproboten Smith, krasjlander hun på planeten som oppdragets eneste håp. Men hvordan skal en person som har dedikert livet sitt til å bekjempe AI klare å stole på en AI-drevet kampmaskin som er hennes eneste håp om å overleve?
Atlas er en film som ser veldig bra ut med gode spesialeffekter i så og si hver eneste bilde. Storyen er ikke veldig original, og da jeg så første halvdel av filmen sank hjertet mitt litt fordi det føltes raskt som en krysning mellom Terminator og en sparebluss-versjon av Gareth Edwards’ fantastiske 2023-science fiction-drama The Creator.
Når det er sagt, har filmen allikevel mye bra for seg, spesielt når den kommer litt i gang. Man kan si mye om Jennifer Lopez sine skuespillerprestasjoner, og ikke alt av det er bra, men her fungerer hun nokså greit i rollen som den bitre og traumatiserte analytikeren Atlas – spesielt i hennes samspill med kamproboten Smith (knallbra stemmegitt av relativt ukjente Gregory James Cohan).
Jennifer Lopez’ skuespillerprestasjoner blekner derimot i scener med Simu Liu eller Sterling K. Brown. Spesielt Lius iskalde AI-leder Harlan stjeler enhver scene han er i, og det er et langt stykke fra hans rolle som en Ken i Barbie eller Shang-Chi i Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings.
Atlas er en helt fin, actiondrevet science fiction-film å se på en fredags kveld. Dette er kanskje ikke filmen du vil huske så godt om et par uker, men om du klør etter noe heftig sci-fi eller så gjerne skulle hatt en Titanfall-filmatisering, så er det bare å finne fram popcornet!
