Langt ute i solsystemet, forbi Jupiter, driver en ensom Tsjekkisk kosmonaut på sitt oppdrag. Han er her for å ta prøver fra et kosmisk fenomen som dukket opp på nattehimmelen for fire år siden, men den lange tiden det har tatt å nå målet har satt sine preg. Han har heldigvis kontakt med de der hjemme: Hovedkvarteret i Tsjekkia. Hans vaklende ekteskap…
Én natt (om man kan kalle noe natt så langt ute i verdensrommet), får kosmonauten et av sine mange nervøse sammenbrudd, og han har en mareritt om at en edderkopplignende skapning kryper ut av munnen hans. Han våkner i forferdelse. Det var bare en drøm… eller? Kanskje ikke. For dagen etter møter han en enorm edderkopp ombord på romskipet. Og den snakker til ham!
Seriøse og tankevekkende science fiction-dramaer er kanskje ikke det første man tenker på når man hører navnet Adam Sandler. Skuespilleren, som er mest kjent for ustødige og kleine komedier, har riktignok et humorgullkorn eller to på CV’en, og har i de siste årene prøvd seg på enkelte seriøse roller. Spaceman er en slik film, heldigvis uten et spor av Sandlers flaue signaturhumor.
I Spaceman, som er basert på boken Spaceman of Bohemia (skrevet av Jaroslav Kalfar), tar regissør Johan Renck (kjent fra blant annet miniserien Chernobyl fra 2019) oss med på en dypsinding og tankevekkende historie. Stemningen, som på mange måter minner om noen av Denis Villeneuve og Darren Aronofskys tidligere filmer, følger dialogen mellom kosmonauten Jakub (Adam Sandler) og den edderkopplignende skapningen Hanus (med stemmen til Paul Dano).
Filmen er en saktegående og introspektiv historie satt i en retrofuturistisk verden – en fusjon av science fiction og romfartens første, analogiske tiår. Hanus, som kan lese menneskers tanker og minner, er en flyktning fra sin egen planet, noe som også gjenspeiler Jakubs egen fortid i det politisk turbulente Tsjekkia. Samtalen deres går gradvis videre mot Jakubs emosjonelle problemer og vaklende ekteskap, og like under overflaten ligger det alltid et spørsmål om hvorvidt Hanus faktisk er ekte eller bare noe skapt av Jakubs fragmenterte psyke.
Forholdet mellom de to veldig forskjellige rollene danner hjertet i denne filmen. Jakub, som begynner som en egosentrisk og lite likanes karakter, utvikler seg gradvis gjennom historien etter hvert som vennskapet til Hanus vokser sterkere, noe som i stor grad kommer fram fra Adam Sandlers utypisk tilbakeholdne og forsiktige fremføring av rollen.
Paul Dano imponerer også med hans evne til å blåse liv i den enorme, dataanimerte edderkoppen Hanus. Hans ønske om å løse Jakubs fortidstraumer og ekteskapsproblemer får ham til å føles mer som en utenomjordisk psykolog og ekteskapsrådgiver, og deres samspill blir raskt historiens kjerne. Det er også her vi finner filmens snev av humor, med Hanus’ oppdagelse av sjokoladepålegg og måten han kaller Jakub «skinny human» på.
Historien blir også fortalt gjennom en rekke scener og flashbacks tilbake til jorden. Dessverre fungerte ikke disse like godt, og jeg følte meg raskt trukket tilbake til historien og kjemien mellom Jakub og Hanus.
Spaceman er en påminnelse om at science fiction-sjangeren også kan romme dype, menneskelige historier. Filmen utforsker komplekse temaer som ensomhet, kjærlighet og behovet for forbindelse på en måte som er både unik og universell.
