Master Chief er tilbake. Halo, basert på den svært populære videospillserien som opprinnelig ble utviklet av Bungie og nå videreføres av 343 Industries, tar oss med langt inn i fremtiden der menneskene kjemper en desperat kamp mot den overveldende militærmakten til Covenant – en allianse av forskjellige raser som har forent seg for å erobre galaksen.
Menneskehetens siste håp hviler på skuldrene til Spartan-krigerne, genmodifiserte supersoldater trent fra barndommen til å glemme alt som gjør dem individuelle. Disse soldatene, som er oppkalt etter de gamle greske krigerne for sin tapperhet og styrke, utgjør kjernen i kampen mot Covenant. Men Spartan-programmet bringer også med seg mørkere spørsmål. Er det forsvarlig å ofre soldatenes menneskelighet for en mulighet til å vinne krigen?
I forrige sesong av Halo ble vi introdusert til den legendariske Spartan-soldaten Master Chief (også kjent som John 117), spilt av Pablo Schreiber, hans venner og allierte, samt den formidable trusselen de står overfor. Vi ble også tatt med til planeten Reach, en nøkkelkoloni for menneskeheten og hovedkvarteret for militærorganisasjonen United Nations Space Command (UNSC).
Det ble avslørt at det ligger mer i Spartan-soldatenes fortid enn det som først ble antatt. Da Master Chief kommer i kontakt med et mystisk objekt på en avsidesliggende koloni, utløser det hallusinasjoner som fører ham mot en enorm, ringformet struktur i verdensrommet, på størrelse med planeter. For å holde ham under kontroll, blir han koblet til en eksperimentell kunstig intelligens kjent som Cortana, noe som imidlertid leder til flere utfordringer.
Når vi møter Master Chief i sesong 2, er han på et oppdrag på koloniplaneten Sanctuary, som står overfor et angrep fra Covenant. Der redder han den siste overlevende soldaten fra en UNSC-kommunikasjonstropp som undersøkte en lyttestasjon før de ble overfalt av Covenant-soldater. Under den intense kampen gjenkjenner Master Chief en gammel fiende han trodde var død, og han oppfanger et mystisk signal som bare reiser flere spørsmål.
Og mens Covenant ødelegger planet etter planet i sitt altoppslukende korstog gjennom galaksen, begynner Master Chiefs søken etter den ringformede gjenstanden som befinner seg et sted ute i verdensrommet.
Halo er en episk og storslagen science fiction-serie med noen av de mest spektakulære actionscenene sjangeren har å tilby. I sesong 2 har serien virkelig funnet formen og etablert en solid rytme. Vi har fått tid til å bli kjent med karakterene; Master Chief og hans team: Kai-125 (spilt av Kate Kennedy), Vannak-134 (spilt av Bentley Kalu), og Riz-028 (spilt av Natasha Culzac). Vi får også et gjensyn med eks-Spartan-piraten Soren-066 (spilt av Bokeem Woodbine) og Kwan Ha (spilt av Yerin Ha).
En av de nye rollene vi møter denne sesongen er den kyniske nye lederen for Spartan-programmet, James Ackerson (spilt av Joseph Morgan). På overflaten kan denne karakteren virke som en slu skurk villig til å gjøre hva som helst for mer makt, men Joseph Morgan klarer heldigvis å tilføre flere nyanser til rollen.
Historiemessig er sesong 2 skarpere, strammere og mørkere. Fans av spillene serien er basert på, vil sannsynligvis finne denne sesongen mer tilfredsstillende, etter at serieskaperne har fjernet noen av de mer kontroversielle temaene fra den første sesongen, som Master Chiefs noe pinlige romanse med Covenant-agenten Makee (spilt av Charlie Murphy) og den kunstige intelligensen Cortanas (spilt av Jen Taylor og Christina Bennington) overtakelse av Master Chiefs bevissthet.
Men ettersom den kanskje største kontroversen fra den første sesongen fortsatt er med, la oss snakke om den største «elefanten i rommet»: Master Chief tar av seg hjelmen. Faktisk tilbringer han store deler av historien uten rustningen!
Krise? Ikke for meg. Men for mange fans av videospillene er det vanskelig å godta.
Så hvorfor er dette et problem? Svarene er mange. Da spillene først ble lansert tidlig på 2000-tallet, var ikke ansiktsanimasjon like avansert som det vi er vant til nå. I tillegg var dette et førstepersons actionspill der spilleren skulle føle at de «var» Master Chief. Dette ble et kjennetegn ved spillserien, og selv da spillene utviklet seg, beholdt hovedpersonen hjelmen på.
Men Halo er verken et videospill eller en serie filmet fra et førstepersonsperspektiv, selv om den inneholder flere intense actionscener som hyller spillserien den er basert på. Serier og spill er fundamentalt forskjellige medier, og i serier forventes det at vi blir bedre kjent med hovedpersonen vi skal tilbringe denne tiden med.
I motsetning til første sesong av Halo, forsøker ikke denne sesongen å være en etterligning av dataspillet, men heller stå på egne ben som en action-fylt science fiction-serie for TV-stua. Serien bygger på over 20 år med verdensbygging, men går på mange måter sin egen vei med både universet og rollene – en stor fordel i dette tilfellet.
Så om heftig militær-action satt i et episk science fiction-univers høres ut som noe for deg, da har du funnet riktig serie!
Denne anmeldelsen er basert på de fire første episodene av sesongen.
