Endelig er vi tilbake på Arrakis, etter at Denis Villeneuve først tok oss med til denne ville ørkenplaneten i sitt science fiction-mesterverk fra 2021, Dune: Part Two. I filmen fortsetter vi å følge historien om den unge adelssønnen Paul Atreides og hans kamp mot den onde Harkonnen-familien, samt fanatismen til et folk som har opphøyd ham til sin nye messiasfigur.
Dune er basert på Frank Herberts ikoniske bokserie, som regnes for å være en av science fiction-sjangerens mest innflytelsesrike verk. Vi føres mer enn 20 000 år inn i fremtiden, til et univers 10 191 år etter en omfattende, galakseomspennende krig mot roboter og kunstig intelligens. Denne krigen endte med et totalforbud mot alle datamaskiner, mens nye overmenneskelige evner, utviklet over generasjoner, tok deres plass. Det psykoaktive mineralet «Spice», som blant annet gir brukeren evnen til å se inn i fremtiden, finnes kun på Arrakis, noe som gjør planeten til det mest verdifulle stedet i universet. Uten evnen til å forutse fremtiden, kan menneskeheten ikke navigere de enorme avstandene i verdensrommet. Uten «Spice» vil ikke imperiet overleve. Den som kontrollerer «Spice», kontrollerer dermed universet.
I forrige film, Dune: Part One, så vi hvordan Paul (spilt av Timothée Chalamet) og Atreides-familien fikk herredømme over Arrakis. Dette var en del av en hemmelig konspirasjon orkestrert av Keiseren ( i denne filmen spilt av Christopher Walken) for å lede dem inn i en felle, der den onde baron Harkonnen (spilt av Stellan Skarsgård) og hans tilhengere kunne utslette dem og ta kontroll over planeten. Men Paul og hans mor Jessica (spilt av Rebecca Ferguson) unnslapp fellen og søkte tilflukt hos Fremen-folket i ørkenen, et folk som lenge har ventet på sin messias.
Dune: Part Two tar opp tråden der den første filmen slutter. Paul og Jessica vandrer gjennom ørkenen sammen med Fremen-lederen Stilgar (spilt av Javier Bardem), Chani (spilt av Zendaya) og en gruppe Fremen-krigere. Så vidt de vet, er de de siste overlevende fra House Atreides.
Men spådommer og visjoner plager Paul. Fremen-folket har gjennom mange generasjoner blitt manipulert til å tro på en religion som forutsier at en utvalgt frelser, deres messias, skal komme. Alle tegn peker mot at det er Paul. Og etter hvert som han får stadig flere visjoner om fremtiden, ser han en hellig krig – en jihad – som vil spre seg over hele galaksen med ham selv i sentrum. Og han er livredd!
Mens Dune: Part One var en mer rolig og nesten meditativ film som introduserte dette bemerkelsesverdige science fiction-universet, hvor elementer som religion, fanatisme, makt, økologi og fri vilje veves sammen til en storslått helhet, tar Dune: Part Two form av en krigsfilm fylt med intriger og politikk. Det finnes mange paralleller til vår egen verden, blant annet tematikken rundt krig og fanatisme. I denne fortellingen spiller religion – som fremstår som en fusjon av kristendom, islam og buddhisme – en viktig rolle i bakteppet til de massive slagene.
For de som har lest Frank Herberts bok, som er den første i en lengre serie, er det klart hva man kan forvente. Denis Villeneuve har foretatt noen endringer fra boken, noe som er å forvente i enhver filmatisering, spesielt av store og kjente verk som dette. Det bør nevnes at noen av disse endringene, hvor enkelte roller og scener enten har blitt slått sammen eller fjernet helt, overrasket meg. Men det som ikke overrasket meg, var den imponerende helheten i denne nesten 2 timer og 50 minutter lange filmen.
For de som har sett den første filmen, byr Dune: Part Two på få overraskelser. Likte du den første, vil du like denne. Historien fortsetter, og vi følger Paul Atreides’ dypere og mer intense kamp mot sine fiender og mot seg selv. Timothée Chalamet er, som forventet, strålende i rollen som Paul Atreides, og kjemien med Rebecca Ferguson, som spiller den manipulerende Jessica, er til å ta og føle på. To andre skuespillere som virkelig gjorde inntrykk på meg i denne delen av historien, var Zendaya som den skeptiske Fremen-krigeren (og Pauls kjæreste) Chani, og Javier Bardem som Stilgar. Bardems bidrag tilfører et velkomment snev av humor til en ellers blytung historie.
Og vi får så klart Denis Villeneuves egenartede stil: Episk, poetisk og vakkert, med Hans Zimmers musikk tordnende over det hele. Det som er helt sikkert er at Dune: Part Two bør oppleves sammen med forgjengeren, som det enorme og episke science fiction-mesterverket det er.
