Martin Freeman er nok en av de skuespillerne som folk føler de kjenner, men egentlig ikke gjør det. Han har den evnen til å fremstå som den sympatiske naboen, den trofaste vennen eller den lett distré kontoristen. Man kan si at han er en mester i det å spille «den vanlige mannen», men i en verden som ofte søker det ekstraordinære, er det nettopp det som gjør ham spesiell.
Man husker ham kanskje best som Tim fra den britiske versjonen av The Office, en rolle som ga ham den typen hengiven fandom som vanligvis er forbeholdt popstjerner og kattevideoer på internett. Men Freemans talent går langt utover evnen til å se kjedelig ut på et kontor. Som Bilbo i Peter Jacksons omdiskuterte Hobbiten-trilogi fikk han endelig brukt sitt uttrykksfulle ansikt og perfekte timing til å bringe liv til en av litteraturens mest kjente småfolk.
Og for ikke å glemme hans rolle som Dr. John Watson i Sherlock, hvor han gjerne stjal rampelyset fra selveste Sherlock Holmes, der spilt av selveste Benedict Cumberbatch. Ja, du leste riktig. I en serie som er oppkalt etter en av fiksjonens mest strålende detektiver, er det Freeman som ofte stikker av med seieren. Han leverer replikkene med en form for tørr, britisk humor som får deg til å lure på om han kanskje er en smule sarkastisk, eller om han bare er britisk. Det er vanskelig å si.
Så hvordan kan en mann som har spesialisert seg på å spille «vanlige» karakterer skape så uforglemmelige roller? Kanskje det er nettopp fordi han gir oss en pause fra Hollywoods evige jakt på «større, bedre og mer eksplosivt». Freeman gir oss menneskelige øyeblikk, det være seg et sukk, et blikk eller et smått forlegen smil, som fanger essensen i det å være nettopp det — menneskelig.
På den personlige siden ser Freeman ut til å være like reservert og utilgjengelig som de fleste britiske karakterene han portretterer. Kanskje han etter å ha brukt dagen på å vise følelser foran kameraet, rett og slett ikke har mer å gi? Eller kanskje han er full av overraskelser, og vi har bare sett toppen av isfjellet.
Så her har vi Martin Freeman: en skuespiller som både er og ikke er som alle andre. Han tar rollene vi tror vi kjenner, de såkalte «hverdagsmenneskene,» og tilfører dem en dybde og en følsomhet som gjør at de blir noe mer, noe spesielt. Og i en verden som er full av ekstraordinære hendelser og personer, er det nettopp det vi trenger. En påminnelse om at det å være vanlig også kan være ganske fantastisk.