Haunted Mansion er både den tredje studiofilmen av regissøren Justin Simien, og
den tredje filmatiseringen av den velkjente Disneyland-attraksjonen. Filmen er pakket full av
både dramatisk og komisk talent, med bl.a LaKeith Stanfield, Rosario Dawson, Owen
Wilson, og Danny Devito. Desverre, er all denne stjernekraften ikke nok til å redde en rotete,
langstrakt og, til tider, svært forvirrende film.
Da en mor og sønn flytter til en falleferdig herregård utenfor New Orleans, finner de fort ut at
huset er hjemsøkt. For å håndtere situasjonen, ansetter de en prest, en klarsynt, en
historiker, og en ekspert på de såkalte “Ghost particles”. Denne brokete forsamlingen
oppdager snart at spøkelsesproblemet er langt mer alvorlig enn de først trodde, og at huset
er hjem til en enda mørkere kraft.
Haunted Mansion er en horror-komedie, og fungerer bra som et familiefilm. Selv om filmen
kan være skummel til tider, med jumpscares og ganske groteske spøkelser, har filmen
generelt en lett og komisk tone, som gjør at den holder seg relativt barnevennlig. I den
forstand, er dette en bra film for de litt psyko foreldrene der ute, som kanskje ønsker å
introdusere barna sine for horror-sjangeren.
Rosario Dawson som Gabbie, Tiffany Haddish som Harriet, LaKeith Stanfield som Ben Matthias, Owen Wilson som Father Kent. (©Disney)
På et rent teknisk nivå, er filmen litt manglende. Flere steder ble det tydelig at de hadde
brukt mye ADR (Automatisk utbytting av dialog), spesielt med LaKieth Stanfield´s karakter, kanskje på grunn av Stanfield´s tendens til å mumle sine replikker. I tillegg, var det et par steder hvor jeg merket at dialogen ikke matchet med leppene til skuespillerne. Jeg merket også at blokkeringen og
editingen i mange steder var litt forvirrende, spesielt i dialog scener der mange karakterer er
i samme rom.
På over to timer lang, overgår filmen sin velkomst etterhvert. Mye av dette kan skyldes på
filmens pacing. En del fett kunne ha blitt trimmet bort, slik at de mer emosjonelle og skumle
delene ble mer treffende. Filmen har også en selvsikkerhetsproblem. I stedet for å bare
være en kort, effektiv haunted house-fortelling, med inderlige tematikk om sorg og vennskap,
er filmen tettpakket med B-plot og overflødige story-beats.
De virkelige emosjonelle momentene får ikke tid å puste, før karakterene igjen blir tvunget til å fremme plottet. Filmen virker rett og slett ikke selvsikker nok til å la ting ligge, til å la oss føle for karakterene, den må ha action!
(©Disney)
Mye av filmens humor faller flatt for meg. Som sagt, er målgruppen for denne filmen familier
og barn. Likevel, burde ikke dette være en unnskyldning for å dumme ned vitsene, ofte til
punktet hvor de er ikke bare er umorsomme, men også irriterende til tider. Det var scenene
med Danny Devito som fikk mest latter, både fra meg og fra publikummet i kinosalen jeg satt
i, kanskje på grunn av at hans høylytt og krass form for humor fungerte overens med stilen
filmen prøvde å gå for.
Kanskje det mest bisarre elementet i filmen er Jared Leto, eller kanskje nøyere sagt,
hvordan filmen nesten forsøker å skjule ham for publikum. Selv om han spiller filmens
primære antagonist, Crump, er karakteren så å si fullstendig CGI, og har en stemme som er
pitchet ned flere hakk. Dermed, ser jeg ikke vitsen i å caste en av Hollywood´s mest
kontroversielle figurer i en film rettet mot barn, bare for å skjule ham bak digitale effekter.
Haunted Mansion fungerer som et familiefilm, og en barnevennlig horror-film. Desverre, har
filmen lite andre verdi utenfor dette. Filmens redigering virker uferdig. Filmen er langstrakt,
og preget av store pacing-problemer. Men kanskje filmens verste synd er at den ikke er
særlig morsom.
