Det er ingen overdrivelse å si at J.R.R. Tolkiens litterære arbeider er grunnlaget for fantasy-sjangeren som vi forstår den i dag. Fra alver til dverger, drager og de matglade hobbitene som befolker hans verden, har Tolkien etterlatt et dypgående avtrykk i populærkulturen, inspirerende en hel generasjon forfattere og filmskapere, spesielt gjennom «The Lord of the Rings»-trilogien. På lik linje er Isaac Asimovs banebrytende Foundation-serie en viktig pådriver for utviklingen av science fiction-sjangeren.
Uten Asimovs store verk, ville det kanskje ikke vært mulig med Star Wars, Star Trek, eller Dune. På samme måte som Tolkien formet fantasy-sjangeren, banet Asimov vei for science fiction, og inspirerte etterfølgende generasjoner av forfattere, filmskapere, og science fiction-entusiaster. Foundation-serien er en bærebjelke i denne arven.
I Foundation sesong 2, fortsetter serien å bygge videre på Asimovs legendariske science fiction-univers, og tar oss med på en storslått reise gjennom det galaktiske imperiet. Med mer enn et århundre som har passert siden den første sesongen, intensiveres spenningen. Cleon-dynastiet står på randen av kollaps, mens en hevngjerrig dronning strammer sitt grep og planlegger å ødelegge Imperiet fra innsiden. Samtidig avslører Hari Seldon, Gaal Dornick og Salvor Hardin en dramatisk oppdagelse om en koloni av Mentalics – individer med psykiske evner – som truer med å vri psykohistoriens forståelse.
Tross at Hari Seldons Foundation-bevegelse ble etablert for generasjoner siden, har vitenskapen utviklet seg til noe som ligner en religiøs overbevisning, med Seldon selv som en profetisk skikkelse. Som i den første sesongen, utforsker serien spørsmålet om fri vilje, men legger også vekt på farer ved blind tro og avhengighet av karismatiske ledere.
Det som er imponerende med Foundation er dens enorme skala og spektakulære visuelle uttrykk. Galaksen fremstilles som et grenseløst rom, befolket med ringformede planeter og majestetiske måner. Enorme romskip krysser stjernene, og planeten som er hjem for det Galaktiske Imperiets triumvirat er en bydekket sfære, omgitt av massive ringer. Den visuelle opplevelsen er imponerende og gir en autentisk følelse av galaktisk omfang.
Serien byr på et rikt utvalg av karakterer, og det kan være en utfordring å følge med i begynnelsen. Kloning og generasjonshopp gjør det ikke enklere å holde oversikt, så man må være årvåken. Serien introduserer også nye karakterer og gir dypere innsikt i de etablerte karakterenes indre liv og konflikter.
Skuespillerne gjør en solid jobb gjennom hele sesongen. Jared Harris er som forventet glimrende i rollen som det matematiske geniet Hari Seldon. Triumviratet, spilt av Lee Pace, Terrence Mann og Cooper Carter, viser på en troverdig måte makt og kompleksitet. Laura Birn spiller overbevisende som den følelsesløse androiden Demerzel. Lou Llobell og Leah Harvey viser god kjemi som Gaal Dornick og Salvor Hardin. I tillegg får vi se glimt av en gåtefull kriger som ser ut til å unndra seg Seldons matematiske forutsigelser. Jeg vil ikke røpe for mye, og de som har lest bøkene kan kanskje gjette hvem han er, men i serien spilles han av svenske Mikael Persbrandt.
I sesong 2 utdyper serien de sentrale temaene fra bøkene, særlig ideen om at kjennskap til ens fremtidige handlinger gjør fremtiden uforutsigbar. Galaksen er fanget i en skjebne som fører til krig og ødeleggelse, og en konstant trussel om fare preger sesongen.
Å adaptere Asimovs intrikate romaner til en TV-serie har utvilsomt vært en formidabel utfordring. Selv om noen av bokens mer komplekse ideer kan være vanskelige å oversette til skjermen, klarer Foundation å levere et storslått og spennende science fiction-drama. Skalaen og mysteriet er imponerende, og serien dykker dypt inn i tankevekkende temaer om samfunn og menneskenaturen.
Det er verdt å merke seg for fans av bøkene at denne TV-adaptasjonen ikke er en direkte gjenfortelling, men en fortolkning som tar friheter for å tilpasse historien til en serieformat. Men Foundation beholder den riktige atmosfæren og skjebnetungheten som henger over alt. Det er planlagt åtte sesonger, noe som betyr en potensiell 80 timers skjermtilpasning av Asimovs episke science fiction mesterverk.
Foundation fortsetter å være en visuell og intellektuell opplevelse for alle science fiction-entusiaster. Sesong 2 lever opp til suksessen i forrige sesong, med sin enorme skala, sterke skuespillerprestasjoner og tankevekkende temaer. Det er ingen tvil om at dette er en av de mest ambisiøse science fiction-seriene tilgjengelig, og jeg ser frem til å følge denne historien videre.
