Antologiserien Black Mirror er tilbake med sin sjette sesong, hvor den fortsetter å utforske ulike sider ved møtet mellom mennesket og teknologi. Fem nye episoder utforsker temaer som medieoppstyr, suget etter true crime og tragedier, samt vanskelige mellommenneskelige forhold. Episodene er som i tidligere sesonger velprodusert og gjennomsyret av velrettet og tankevekkende samfunnskritikk.
Black Mirror er en britisk antologi-serie som blander sci-fi, mystikk og skrekk i sin utforskning av de dystopiske, mørke og skremmende sidene ved teknologien vi nylig har utviklet eller er i ferd med å utvikle. Serien tar for seg hvordan teknologiutviklingen påvirker samfunnet vårt, menneskelig atferd og holder opp et speil som viser mørke visjoner av en mulig fremtid. Klarer vi egentlig å tenke gjennom alle konsekvensene av teknologien vi utvikler?
Noen av episodene er mindre fokusert på det teknologiske og retter et kritisk blikk mot andre sider av samfunnsutviklingen vår. Episodene er frittstående og har ingen direkte sammenheng annet enn tematikken. Serien har tidligere blitt hyllet for sin originalitet, overraskende plot twists, og overbevisende visuelle stil. Serien i sin helhet er generelt velprodusert, med godt skuespill, velskrevne historier, og denne sjette sesongen holder på standarden.
Myha´la Herrold i rollen som Pia i episoden Loch Henry.
Black Mirror er skapt og skrevet av den britiske satirikeren, journalisten, manusforfatteren og produsenten Charlie Brooker. Han er kjent for å tidligere ha laget andre samfunnskritiske serier som Screenwipe, Gameswipe og Newswipe, samt komiserier som Brass Eye, The 11 O´Clock Show og Nathan Barley. Serien kom først ut på britiske Channel 4 i 2011, før den ble plukket opp av Netflix i 2016, hvor den har vært eksklusivt tilgjengelig siden.
Ettersom denne serien har gått siden 2011 og har vokst i popularitet er det ingen overraskelse av denne sjette sesongen byr på fler kjente skuespillere enn tidligere, men stjerner som Salma Hayek, Michael Cera, Aaron Paul, Josh Hartnett og Kate Mara.
Episode 1: Joan Is Awful
Noen ganger har man en fryktelig dårlig dag. Joan (spilt av Annie Murphy) våkner opp, spiser frokost med kjæresten Krish (spilt av Avi Nash) og drar på jobb. Der må hun gjennom et ubehagelig møte hvor hun må si opp en av de ansatte under seg. Utover dagen fortsetter ting å lugge. Da hun endelig kommer hjem etter en vanskelig dag skal hun sette seg ned med typen og se litt på tv.
De oppdager plutselig en serie som heter Joan is Awful. Hovedpersonen har påfallende lik bekledning og sveis som Joan. De kan selvfølgelig ikke dy seg for å sjekke den ut og finner raskt ut at tydelig handler om Joan og livet hennes! Serien fremstiller henne ikke i positivt lys: Den viser alt hunhar gjort i løpet av dagen, også de tingene hun ikke vil andre skal vite (som et tvilsomt møte med eksen). Alle kan serien, noe som fort går ut over jobben, forholdet og driver henne til vanvidd. Forarget prøver Joan å finne ut hva hun kan gjøre med dette mens livet er i ferd med å bli et crazy, surrealistisk kaos.
Black Mirror holder ikke tilbake på godsakene i denne episoden og tar opp interessante og dagsaktuelle temaer som rettigheter, hvordan store korporasjoner higer etter brukerdataene våre og hvordan utviklingen av fremtidens TV potensielt kan bli (satt litt på spissen). Episoden er ekstremt «meta» og inneholder masse små eastereggs og referanser til tidligere episoder.
Annie Murphy i rollen som Joan.
Episode 2: Loch Henry
Den skotske filmstudent Davis (spilt av Samuel Blenkin) tar med seg kjæresten Pia (spilt av Myha´la Herrold) til den søvnige, lille landsbyen han kommer fra, like ved innsjøen Loch Henry. Han introduserer henne for moren (spilt av Monica Dolan), som han forteller at de er der for å lage en dokumentar om en fyr som passer på sjeldne egg. Da Pia oppdager at den lille landsbyen tidligere har vært åsted for en grotesk tragedie – en seriemorder som tok livet flere turister, overtaler hun Davis til å lage en dokumentar om det i stedet. Han er først motvillig, men lar seg overtale. Da de begynner å undersøke saken nærmere graver de fram en sannhet som er særdeles hard å svelge, og som stiller alt i et annet lys.
Denne episoden tar for seg hvordan vi som forbrukere og mediabransjen livnærer seg på true crime og tragiske historier fra virkeligheten. Vi elsker sensasjonalisme og uløste mysterier, noe som kan føre til nye tragedier nårsannheten kommer for en dag.
Episode 3: Beyond The Sea
I en retrofuturistisk, alternativ versjon av 1969, hvor teknologien er langt mer avansert enn i vår verden, er to menn sendt ut på seksårs-oppdrag på en romstasjon. Cliff (spilt av Aaron Paul) og David (spilt av Josh Hartnett) har begge måttet etterlate kone og barn for oppdraget. Heldigvis finnes det en praktisk løsning: de har begge replika-versjoner av seg selv på jorda, kunstige kropper de kan koble seg til via en slags maskin i sovekapslene sine. Slik tilbringer de mesteparten av tiden sin med sine kjære og lever vanlige liv. Da familien hans blir brutalt drept foran øynene hans og replika-versjonen av ham blir ødelagt blir David dypt traumatisert. Han slitermed å prosessere hendelsen, noe som fører til at livet på romstasjonen og forholdet mellom de to mennene settes på prøve. Vil de finne en løsning før det rakner helt for dem?
Denne episoden er veldig typisk for Black Mirror, i måten den tar opp hvordan mellom-menneskelige relasjoner påvirkes og formes av teknologi. Det er stor fysisk distanse mellom de to hovedpersonene og familien deres, men underliggende finnes også større forholdsmessige problemer.
Aaron Paul i rollen som Cliff.
Episode 4: Mazey Day
Bo, en ung kvinnelig paparazzi-fotograf (spilt av Zazie Beetz) begynner å se seg lei på yrket og hvordan andre i bransjen behandler på kjendisene de jakter på. Da hun bestemmer seg for å gi seg, dukker plutselig muligheten for en «big payday» opp, Av økonomiske årsaker kan hun vanskelig stå imot. Den ekstremt kjente, ustabile filmstjernen Mazey Day (spilt av Clara Rugaard) kjører i ruset tilstand ned en mann i nattemørket og stikker av. Hun takler hendelsen dårlig og forsvinner kort tid etter fra det offentlige øyet. Hvor har hun forsvunnet til? Er hun død, eller på avrusning? Paparazziene jakter på henne som blodhunder og Bo hva hun kan for å være den første som finner Mazey. Det skal vise seg at det å stikke nesa i andres saker kan være en forferdelige dårlig ide.
Denne episoden belyser paparazzi-yrkets parasittiske natur og tar opp (i likhet med Loch Henry-episoden) medias blodhunger etter skandale og oppstyr. I motsetning til de fleste episoder av Black Mirror beveger denne seg over i det overnaturlige, med noen interessante plot twist som kanskje kan overraske en del. I utgangspunktet er dette en grei historie, men jeg synes dette er den svakeste episoden i sesongen. Jeg føler den mangler det som gir mange av episodene «det lille ekstra».
Episode 5: Demon 79
Året er 1979 og vi får møte den indiske kvinnen Nida (spilt av Anjana Vasan), som jobber på et skomagasin i England. Mild og forsiktig av natur lar seg lett tråkke på av fremmede, kunder og kolleger. Hun må svelge mang en kamel i hverdagen, men da hun plutselig finner en underlig gjenstand pyntet med et mystisk symbol forandrer alt seg. Hun hører en stemme i hodet, en demon som sier han vil hjelpe henne (spilt av Paapa Essiedu). Før hun vet helt hva som har skjedd står hun overfor et absurd valg: ta livet av tre mennesker på tre dager, hvis ikke vil jorda gå under. Hva skal hun gjøre? Hvordan skal dette ende?
På tross av at denne episoden også går bort ifra teknologi-fokuset er dette i mine øyne en særdeles god episode. Den byr på mange festlige øyeblikk, absurditet og mørk humor. Jeg synes det overnaturlige aspektet i denne episoden fungerer bedre enn i Mazey Day.
Anjana Vasan i rollen som Nida.
Jeg vil si sesong 6 av Black Mirror er relativt solid, med fler interessante episoder. Serien har alltid vært på sitt beste når den retter pekefingeren mot problematiske sider ved den teknologiske utviklingen. Er det teknologien som er problemet eller menneskets natur? Jeg ble litt overrasket over hvordan de to siste episodene bryter mønsteret og beveger seg inn i det overnaturlige, men de gjør det på en måte jeg synes fungerer.
Black Mirror stimulerer deg til å tenke i større grad enn de fleste andre seirer. Man får de stygge sidene av mennesket dyttet i ansiktet på en utfordrende måte, noe jeg tror vi har godt av. Dette er ikke en serie for de veldig nevrotiske, eller folk som har lett for å bekymre seg masse for fremtiden. Ellers vil jeg anbefale denne serien sterkt, også denne sjette sesongen!
