Hun åpner sakte døra etter å ha hørt noen banke på. I gangen står en smilende fremmed i arbeidsoverall. Han sier huseieren har sendt ham for å sjekke varmeanlegget. Hun slipper ham inn, aner fred og ingen fare. Hun peker ham i retning radiatoren og nynner i det hun går inn på kjøkkenet for å lage ham en kopp kaffe. Kort tid etterpå ligger hun ihjelkvelt på sengen.
I 1962 blir fire kvinner funnet drept i hjemmene sine i Boston-området. De har alle blitt seksuelt misbrukt og kvelt til døde. Alle har blitt funnet dandert på sengene sine med silkestrømper knyttet i knute rundt halsen. Nyhetsjournalisten Loretta McLaughlin (spilt av Keira Knightley) følger nøye med på saken og begynne å ane et mønster. Hun jobber i husholdningsavdelingen til avisen Boston Record, med saker knyttet til kjøkkenutstyr og «kvinnelige interesser».
I det McLaughlin går til redaktøren (spilt av Chris Cooper) med funnene sine får hun beskjed om å droppe det, at dette er en sak for de mer erfarne mannlige journalistene som jobber med denslags. Hun gir seg imidlertid ikke så lett og finner mer nyttig informasjon. Hun klarer å overtale redaktøren og får lov til å skrive om saken, men er tvunget til å jobbe samme med Jean Cole (spilt av Carrie Coon), en mer erfaren kvinnelig journalist. Sammen etterforsker de drapene, skriver avisartikler om saken og prøver å finne fram til sannheten om seriemorderen som etter hvert får navnet «The Boston Strangler».
Boston Strangler er regissert av Matt Ruskin, som også har skrevet manuset til filmen. Filmen er basert på ekte historiske hendelser og personer, og forteller historien om hvordan McLaughlin og Cole skrev om og etterforsket The Boston Strangler i Boston på 1960-tallet. Ruskin, som tilsynelatende har en forkjærlighet for krimhistorier, har tidligere regissert filmer som Crown Heights og Booster, fortsetter i samme gate med sin gjenfortelling av dette historiske krimdramaet.
McLaughlin og Cole møter mye motstand i sine forsøk på å finne ut mer om seriemorderen. Politiet er lite samarbeidsvillige, og tidens kjønnsrolleoppfatninger stikker stadig kjepper i hjulene deres. Jakten på sannheten er ikke uten risiko. Oppmerksomheten rundt avisartiklene deres er slettes ikke bare positiv, da den fremstiller politietterforskningen og en del mektige menn i mindre heldig lys. Og hva om morderen plutselig begynner å fatte interesse for dem?
Boston Strangler tar opp hvordan media skaper myter rundt en seriemorder, om hvordan mediene har en plikt til å kritisere samfunnsinstitusjoner som politiet og hvilke faktorer som spiller inn i avgjørelsene rundt dette. Filmen undersøker også 60-tallets oppfatninger rundt kjønnsroller og sexisme knyttet til hvilke jobber man på tiden synes var passende for kvinner eller ikke.
Keira Knightley gjør en helt grei rolle som Loretta McLaughlin. Hun fremstår som intelligent, nysgjerrig og pågående, men viser ellers lite personlighet. Det samme gjelder Carrie Coon som Jean Cole, som virker roligere og mer dreven enn McLaughlin i møtet med utfordringene og farene de blir utsatt for. Det er lite ekte varme mellom de to karakterene og jeg satt igjen med en følelse av at både hovedkarakterene og noen av de andre karakterene kunne vært utviklet enda litt mer for et bedre helhetsinntrykk.
Estetikken i filmen passer til tidsperioden den er satt i, med kostymer, frisyrer og et helhetsinntrykk som fungerer godt. Når det er sagt er filmen veldig preget av et gråblå og brunt fargespekter, som gir filmen et litt kjedeligere uttrykk enn nødvendig.
Dette er en film om en kjent seriemorder, men hovedfokuset ligger ikke på drapene som sådan. Det er ingen voldsforherligelse her og man ser lite av selve voldshandlingene. Filmen handler i større grad om de to journalistene, etterforskningen deres og hindrene de må overkomme. Dette er definitivt ikke en actionfilm, heller en gjengivelse av en sann historie fra to karakterers standpunkt.
Filmen gir mye kontekst til hendelsene og etterforskningen rundt The Boston Strangler, og er på den måten interessant. Dette er en film for folk som liker krim og etterforskning fremfor voldelige skildringer av seriemorderdrap. Tittelen på filmen gjenspeiler ikke innholdet i filmen, den handler mer om kjønnsroller og det å jobbe for å få fram sannheten på tross av at man blir motarbeidet fra alle hold.
Jeg kan kan godt like samtaledrevne filmer, men jeg synes filmen mangler spenning og og at den endte opp som litt for langdryg for min smak. Allikevel kan den være verdt å se for å få med seg mer om forholdene rundt den kjente seriemorderen.
