65 featured

65

Fantastiløs og overfladisk dinosaur-action.

USA 2023
Regi
Scott Beck og Bryan Woods
Manus
Scott Beck og Bryan Woods
Skuespillere
Adam Driver, Ariana Greenblatt, Chloe Coleman, Nika King, Brian Dare
Sjanger
Science fiction
Premiere
31. mars 2023
Foto
SF Studios

Jeg kan lett se for meg møtet der science fiction-filmen 65 ble pitchet. De to gutta som skulle regissere filmen, Scott Beck og Bryan Woods, hadde riktignok en god CV… som manusforfattere, vel å merke. A Quiet Place-filmene var gode, gjorde det knallbra på kinoer og skremte vannet av publikum. Bra! Mer av dette, tenkte de kanskje, men nå skulle de regissere, noe som er en ganske annen jobb.

Jeg liker å tro at de to regissørene så på andre sjanger-filmer for inspirasjon til denne filmen. M. Night Shyamalans science fiction-kalkun After Earth, der Will Smith og sønnen Jaden Smith spiller far og sønn som strandet på en farlig planet er en klar inspirasjon. Det er også Jurassic Park– og Jurassic World-filmene. Krydre på litt Aliens. Kanskje en dæsj med Predator, og litt av kultklassikeren Enemy Mine, så er vi inne på noe. 65 er alt det der, men lite annet.

Handlingen begynner for 65 millioner år siden. Astronauten Mills (spilt av Adam Driver) er på vei gjennom verdensrommet når… Hmm, er det du sier? 65 millioner år siden? Ja, burde jeg ha forklart først. Som vi får vite i en flott åpningssekvens, er ikke mennesker de første intelligente skapningene i galaksen. Det har vært mange andre, slik som den rasen Mills hører til – som ser helt like ut som mennesker – og snakker engelsk. Praktisk, det der. Verdt å ikke tenke for mye på det.

Det er mye av akkurat dette i filmen. Adam Driver som Mills.

Uansett, Mills er på vei gjennom verdensrommet når en metiorittsverm ødelegger skipet hans. Han må nødlande på nærmeste planet. Av hans passasjerer er det kun én som overlever, en jente ved navn Koa (spilt av Ariana Greenblatt, aka unge Gamora fra Avengers: Infinity War).

Planeten romskipet krasjer på er selvfølgelig jorden for 65 millioner år siden. Ikke nok med det, men dette er også tiden og stedet den meteoren som utslettet dinosaurene treffer planeten. Så Mills og Koa må komme seg fra det ødelagte romskipet til det lille rømningsromskipet som krasjet et stykke unna. Så nå må de rømme gjennom en villmark full av sultne dinosaurer før de blir spist eller knust av den massive meteoren som er på vei. Spesielt subtilt er det ikke.

Det som følger er en fantasiløs film som hovedsakelig består av Adam Driver som plaffer løs på skogens dyreliv med sitt science fiction-gevær. Det er ikke noe direkte galt med dette; filmen kan nytes med popcorn og brus dersom du slår av hjernen i halvannen time. Det er noen greie action-scener å se. Men filmen kunne også ha vært så mye mer.

Mills (spilt av Adam Driver) og Koa (spilt av Ariana Greenblatt).

I en handling som dette kunne flere av science fiction-elementene ha blitt utforsket. Hvorfor er Mills og Koa mennesker når handlingen finner sted for 65 millioner år siden? Hva ville deres besøk betydd for planeten vår på denne tiden? Jeg innrømmer at jeg kanskje tenker litt for mye på dette, men science fiction er en sjanger jeg er svært glad i, og å se et så spennende konsept redusert til noe så overfladisk gjør meg bare trist.

Uansett, vi kan like godt runde av denne anmeldelsen nå. Adam Driver er en ellers fantastisk skuespiller, men dette er neppe en rolle han vil bli husket for. Det er mer sannsynlig at denne rollen vil er ren fyllmasse for hans ellers imponerende IMDB-profil. Men det er ingenting galt med det heller. Man må jo tjene til mat på bordet.

65 swamp
65
Fantastiløs og overfladisk dinosaur-action
65 er en ny science fiction-film regissert av Scott Beck og Bryan Woods, som har skrevet manus til A Quiet Place-filmene. Handlingen følger astronauten Mills (spilt av Adam Driver) og den unge jenta Koa (spilt av Ariana Greenblatt) som nødlander på jorden for 65 millioner år siden og må unnslippe både sultne dinosaurer og en gigantisk som er i ferd med å utslette mesteparten av livet på planeten. Filmen er fantasiløs og overfladisk, og glemmer å utforske mange av de potensielt interessante science fiction-elementene som konseptet åpner for.
2
Skribent