En vakker morgen

En vakker morgen
3

Frankrike 2022
Originaltittel: Un beau matin
Regi: Mia Hansen-Løve
Med: Léa Seydoux, Melvil Poupaud, Pascal Greggory, Nicole Garcia
Genre: Drama
Lengde: 112 minutter
Premiere: 4. november 2022

Ansiktet til Léa Seydoux er kjent fra flere filmer, men for den norske mannen på gaten er det nok som Bond-pike hun med det første erindres. Her i hovedrollen som Sandra er det en mer usminket og betrakterlig mindre glamorøs rollefigur som fremtrer. Sandra bor i nåtidens Paris med sin åtte år gamle datter. Hennes samboer har gått bort og det er hun og datteren i en liten leilighet. De har det fint sammen de to. Hun jobber som oversetter og er akademiker som sin far. Han på sin side var professor i filosofi helt til han ikke klarte å lese lenger. Kraftig alderssvekkelse gjennom sykdom har gjort ham ute av stand til å klare seg selv. Samtidig som hun bistår familien med prosessen det er å få faren ut av leiligheten sin og til et aldershjem, møter hun ved en tilfeldighet Clément (spilt av Melvil Poupaud.) De var allerede bekjente, men det utvikler seg til noe mer. Ikke uproblematisk da Clément er i at annet forhold og har et barn der.

Fortellingen i filmen har en tydelig rød tråd som trekkes av Sandra. Hun er med i hver eneste scene med overbevisende skuespill. Med Pascal Greggory i rollen som faren gir det en følelse av ekthet utover skuespillet da far og datter ser ut til å kunne være i nær slekt utenfor filmen. Scenene er fylt med tydelige historieelementer av verdslig karakter, samtidig som den enkle filmmusikken setter stemningen på plass. Graden av skydekke og solskinn brukes også til å forsterke historiefortellingen. I alt gjør det at man følger handlingen uten anstrengelse.

«Ça va? Ça va bien.» At det ikke går like bra som man legger an til er kanskje ingen overraskelse med alvorlig sykdom og hverdagsensomhet i bildet. Heldigvis bygger filmen sakte opp en godfølelse hos seeren med innslag av bl.a. melk, småkaker og sylteagurk til julenissen.

En vakker morgen vant Europa Cinemas Label Award for beste europeiske film. Dette er ikke overraskende da filmen fremstår som et velarbeidet og fint kustnerisk verk. Så selv om man kanskje tenker at en fransk film om en alenemor med en syk far ikke høres interessant ut, så er dét bare skallet. Filmen er verdt å få med seg.