Begrepet «sykelig oppmerksomhetsbehov» får en ny dimensjon i Kristoffer Borglis svarte komedie Syk pike, som har Kristine Kujath Thorp i hovedrollen.
Tekst: Le LD Nguyen (Filmmagasinet/Oslo)
Foto: PR / Ymer Media
Hun har på mange måter fått gjennombruddet sitt i en rar tid. Mens store deler av Kultur-Norge lå brakk under pandemien, har Kristine Kujath Thorp (30) hatt nok å henge fingrene i. Hun har vært involvert i store filmer som Den største forbrytelsen (Erik Svensson, 2020), Ninjababy (Yngvild Sve Flikke, 2021), Nordsjøen (John Andreas Andersen, 2021), i tillegg til å ha utgitt barneboka «Hjelp småkrypene» (2020), der hun har laget illustrasjoner selv.
-Selv om jeg, som alle andre, også har merket usikkerhet og en veldig annerledes hverdag, så har det samtidig vært noen helt fantastiske år, foreller Kristine til Filmmagasinet.
-Jeg har vært veldig heldig og har jobbet så og si sammenhengende fra pandemien startet, og det er jeg veldig, veldig takknemlig for. Det har skjedd så mye på en gang, og jobbmessig har det liksom endelig løsna.
AMANDA-VINNER
Heder og ære har hun også høstet på veien. For innsatsen i Ninjababy ble hun belønnet med en Amanda i klassen beste kvinnelige skuespiller, og var også nominert til samme pris for rollen i Nordsjøen. Men nå skal det altså dreie seg om Syk pike, som treffer kinoene i begynnelsen av september. Filmen er en mørk, satirisk komedie som falt i smak hos blant andre Filmmagasinets anmelder Aleksander Huser. Syk pike er skrevet og regissert av Kristoffer Borgli (DRIB, 2017) – en særegen og bemerkelsesverdig filmskaper som står godt utenfor mainstream.
-Jeg har vært fan av Kristoffer siden jeg var 19 år, og så kortfilmen Whateverest for første gang. Da skrev jeg faktisk fanmail til ham, og la til at jeg gjerne ville ha en rolle i en av filmene hans en gang. Da tenkte jeg vel i første omgang en kortfilm- eller statistrolle. Det var det visuelle språket og humoren til Kristoffer som tiltalte meg med en gang. Kristoffer svarte veldig høflig, men det skulle gå ti år før jeg fikk sjansen til å jobbe med ham. Etter et par castingrunder fikk jeg tilbud om rollen i Syk pike, og da ble jeg utrolig glad. Men Kristoffer husket ikke fanmailen, så den var neppe utslagsgivende.
ELEKTROSJOKK
Syk pike handler i korte trekk om en jente som påfører seg selv en alvorlig sykdom for å få oppmerksomhet fra omgivelsene.
–Hva var dine tanker da du leste manuset for første gang?
-Jeg syns det var hylende morsomt, og også skammelig. Det fikk meg til å skamme meg litt over å være et moderne menneske. Signe er jo en ekstrem karakter som tyr til ytterliggående metoder for å få oppmerksomhet, og selv om det hun gjør er ganske drøyt, så tror jeg mange kjenner seg selv litt igjen i hennes behov for å bli sett. Manuset gjorde litt vondt å lese, men var samtidig veldig gøy.
–Karakteren din gjennomgår en ganske voldsom fysisk, og ergo også psykisk, forandring gjennom filmen. Hvordan forberedte du deg på dette, og hva opplevde du som det mest utfordrende ved hele prosjektet?
-Det var mye som var utfordrende ved dette prosjektet. Som skuespiller: Å forstå hvordan hodet til Signe fungerer. Å finne den rette balansen mellom drama og humor, å gjøre det morsomt uten å gjøre narr av henne. For at Signe skal fungere måtte jeg tro på alle de ekstreme tingene hun gjør og sier.
-Signe er en rollefigur som også er en karakter i sitt eget liv. Hva er det hun sier som er sant og ektefølt? Det er utrolig vanskelig å si, og selv når jeg ser den ferdige filmen blir jeg i tvil i visse scener. Det er hele tiden to karakterer i spill.
-Dessuten var det veldig krevende med den fysiske delen. Å skjelve, kaste opp og brekke seg. Lage rare, gutturale lyder. Det å skjelve naturlig, for eksempel, er vanskeligere enn man kanskje skulle tro. På et tidspunkt prøvde vi å feste elektrosjokk-hundehalsbånd på beina mine for å få de uventede spasmene. Det var rimelig ubehagelig, og vi endte heldigvis opp med å ikke bruke det.
-Også var det sminken, da. På det verste satt jeg opptil sju timer i sminkestolen, noe som var veldig krevende. Men sluttresultatet ble jo også spektakulært.
EN STOR LEK
–Filmen har et satirisk syn på oppmerksomhetsbehovet hos det moderne mennesket. Dine refleksjoner rundt dette?
-Vi lever i en veldig oppmerksomhetssyk verden, og er nok blitt litt blinde for hvor det har blitt av hverdagen vår. Vi har så mange muligheter. Vi blir fortalt at vi kan klare alt, bli best og at alle dører står åpne. Dermed kan vi fort også bli veldig skuffet over oss selv, når vi ikke blir tilstrekkelig sett eller anerkjent.
–Dynamikken – og en mer eller mindre bevisst konkurranse om plass – i et parforhold blir også utforsket. Er dette noe du kan relatere til?
-Dynamikken i forholdet er også et resultat av den verden vi lever i, og det er sikkert mange som lever i forhold preget av konkurranse om plass. Uten at jeg ser tydelige paralleller til eget liv akkurat der.
–Kristoffer Borgli er ikke en typisk A4-regissør som lager konvensjonelle filmer. Hvordan var det å jobbe med han?
-Det har vært utrolig morsomt å spille i Syk pike. Kristoffer er en ekstremt morsom fyr og det har en vært en stor lek å jobbe med ham. Samtidig vet han så godt hva han vil ha, noe som er en sikkerhet for meg som skuespiller. Det er en fin og betryggende måte å jobbe på når han har et så klart bilde av hvordan han ønsker sluttresultatet, og som jeg stoler på at blir bra.
Oslojenta Kristine Kujath Thorp er utdannet ved Designskolen i København, men foreløpig ser det ut som det er innen skuespilling hun har staket ut karrieren.
-Jeg har vært fulltidsskuespiller i fire år, men du skal ikke se bort fra at jeg finner på noe annet også — flere bøker eller billedkunst, hvem vet. Nå jobber jeg med to danske prosjekter – Den store stilhed, som nettopp ble tatt ut til filmfestivalen i San Sebastian, og ett prosjekt som jeg ikke får lov til å si noe om ennå.