Moonage Daydream

USA/Tyskland 2022
Regi: Brett Morgen
Med: David Bowie 
Genre: Dokumentar
Premiere: 16. september

Som første filmskaper har amerikanske Brett Morgen fått tilgang til det omfattende arkivet David Bowie etterlot seg, og med det laget en helt unik musikkdokumentar. Moonage Daydream forsøker ikke å fortelle historien om Bowies liv fra barndom til død, men tar oss isteden med på en medrivende og oppslukende reise inn i den legendariske artistens «sound and vision» – for å låne en frase fra Bowies katalog.

Morgen har tidligere blant annet regissert Kurt Cobain: Montage of Heck og The Rolling Stones: Crossfire Hurricane, og er følgelig ikke ukjent med musikkdokumentarsjangeren. Ei heller med å basere seg på arkivmateriale, noe han også har gjort i dokumentarer som Jane (om sjimpanseforskeren Jane Goodall) og The Kid Stays in the Picture (om filmprodusent Robert Evans). Et gjennomgående trekk i filmene er at Morgen lar hovedpersonene selv få berette sin historie, noe han også gjør i Moonage Daydream. Gjennom intervjuopptak fra hele karrieren forteller Bowie om sitt liv og virke – med vekt på det sistnevnte, altså Bowies egne tanker om sin kreative virksomhet.

Naturlig nok får vi et rikt utvalg av Bowies låter, men ingen forutsigbar gjennomgang av hans største hits – her er også en god del mindre kjente fanfavoritter. Moonage Daydream inneholder dessuten mange usedvanlig heftige konsertsekvenser, alt klippet, mikset og bearbeidet for filmen. Morgen begrenser seg heller ikke til konvensjonelt arkivmateriale, og benytter seg blant annet av klipp fra så å si hele filmhistorien i en imponerende visuell musikkfilm.

Moonage Daydream er et fascinerende og annerledes portrett av en artist man knapt kan gå lei av å fordype seg i (ja da, jeg er stor fan). Samtidig er dette en mektig og suggererende opplevelse ment for det store lerretet med dertil hørende lydanlegg – aller helst IMAX, som den er mikset for. Noe av det første jeg tenkte etter endt spilletid på 2 timer og 20 minutter, var at jeg gledet meg til å se filmen igjen.

Aleksander Huser