Iran 2021
Regi: Panah Panahi
Med: Pantea Panahiha, Hassan Madjooni, Rayan Sarlak, Amin Simiar
Genre: Drama
Premiere: 29. april
Veien Videre er Panah Panahis debutfilm, sønn av den berømte Iranske filmskaperen Jafar Panahi, og den kjører på mange måter i fars bilspor. En familie bestående av en mor, en far, to brødre og en syk hund kjører langs landeveien på vei ut av Teheran. Reisens mål og hensikt er uvisst, men gradvis åpenbarer fortellingen seg, mens landskapet endres utenfor bilvinduene.
Filmen lider unektelig av Cinema Paradiso/Livet er herlig-syndromet med et sjarmbombebarn som trenger godt igjennom skjermen. Hvis man elsker den type barneroller vil det nok være noe av det beste med filmen, men hvis man som undertegnede opplever det som litt ulidelig og masete, så blir det fort et irritasjonsmoment. Det er allikevel et element som er helt nødvendig for å bryte med fortellingens litt langtekkelige struktur og murrende alvor, forsterket av at man som tilskuer prøver å finne ut av hva som egentlig foregår, hvor de skal og hvorfor – hva handler det om? At vi som publikum ikke kjenner fasit fra start er et interessant utgangspunkt, men kunne med fordel vært løst mer elegant – i Panhahis regi blir det tidvis dvelende og nesten litt påtrengende underfundig. Veien videre er også forsøksvis morsom, men her skal det ikke utelukkes at kulturelle sensibiliteter har mye å si for hvordan- og om man oppfatter humoren i filmen.
En av de absolutt mest vellykkede elementene i filmen, er hvordan Panahi aktivt bruker musikk til å endre stemningen og åpenbare en ytterligere følelsesdimensjon – både hos karakterene og ikke minst for oss som ser på. Han bryter også med filmens rammer ved å la karakterene se rett gjennom linsen og på oss, et grep som lykkes stundevis, men som kunne vært enda mer omhyggelig brukt for å oppnå optimal effekt. Veien videre byr på strålende skuespillerprestasjoner og en interessant fortellerstruktur, men kunne hatt godt av litt mer finesse på regisiden.
Ida Cathrine Holme Nielsen