Michael H. Kenyon var en forbryter, som på 60- og 70-tallet gikk under navnet (The Illinois Enema Bandit), og det med god grunn til. Kenyon var kjent for å gå etter kvinner, og sette klystér på dem. Dette måtte selvfølgelig pornofilm-skaperen Shaun Costello dra nytte av. Han bestemte seg da for å lage en snuskete/biografisk film om Michael H. Kenyon. Shaun Costello var en av de mest aktive regissørene under pornofilmens gullalder. Han har blant annet regissert filmer som Pandora´s Mirror og Forced Entry, hvor sistenevnte er en av favorittfilmene til Gaspar Noe.
Jamie Gillis tok på seg rollen som enema-banditen Burt, som godt kunne ha vært fetteren til Travis Bickle i Taxi Driver, bare enda mer forstyrret. Under forarbeidet til filmen gikk Gillis så langt at han faktisk ville besøke Kenyon i fengselet, for å få inspirasjon til å utvikle karakteren. Dette fikk han ikke lov til. I dagens porno-standard går man ikke så i dybden når man skal utvikle karakterer til en film. Jamie Gillis gikk dessverre bort i 2010, men han etterlot seg en stor arv, og er blant annet en av pionerene innen Gonzo-porno. Han ble senere også kjent for film-serien Walking Toilet Bowl.
Burt (Jamie Gillis) er en ganske så forstyrret ung mann som bestemmer seg for å bli serie-overgriper etter å ha vært en tur på et bordell. Der ble han vitne til en som fikk satt klysér, og derfra drar han ut på en tokt for å finne kvinnelige offeret han kan sette klystér på. Sånt vekker jo oppsikt og etterforskeren Jack (John Buco) blir satt på sporet, og noe særlig sterkere plot enn dette har ikke denne filmen.
Water Power kom i en tid da det var populært å lage filmer om mentalt forstyrret einstøinger i storbyer, som Taxi Driver og The Driller Killer. Water Power passer godt inn i den gjengen og kan fint ses i en trippel feature sammen med filmene nevnt over. Dette var blant annet debutfilmen til porno-skuespilleren Jeanne Silver som var kjent for å ha amputert det ene bene sitt, men stumpen hennes kom til godt nytte for å si det sånn. Ellers i filmen møter vi også kommende porno-stjerner som Eric Edwards og Sharon Mitchell.
Water Power er en mega-skitten exploitation-film som virkelig lever opp til sitt rykte, og dette er ikke filmen du viser til svigermor. Jamie Gillis er underholdene i rollen som enema-banditen og vi servert en god del syke scener som jeg muligens ikke får lov til å skrive om her, men den tilhører helt klart til tiden den er fra. Den ble spilt inn på bare 4 dager og er en skikkelig lavbudsjettsfilm også.
På 70- og 80-tallet kunne man dra til 42nd Street i New York, og dra på kinoer for å se skrekk- og pornofilmer dagen lang, men man kunne også dra innom Red Light District også. Water Power hører til en svunnen tid som ikke er lenger. Hadde den blitt laget i dag så er det ikke sikkert den ville ha fungert like godt, ettersom den har den skittende stilen som gjenspeiler de verste porno-hølene i New York på 70-tallet. I dag er jo true crime og seriemordere ekstremt populært, så kanskje enema-banditen er Netflix sin neste store produksjon, hadde vært gøy å sett.
Shaun Costello stjal rettighetsbelagt musikk fra andre filmer som han puttet inn i Water Power. Blant annet hører vi musikk fra Brian De Palma’s Sisters og hevn-thrilleren Lipstick. Sistenevnte var Costello glad i å låne musikk fra, og puttet også inn et spor fra den til Pandora’s Mirror. Kanskje derfor Water Power er vanskelig å oppdrive og distribuere videre, da det kan bli et problem med rettigheter.
En artig ting å nevne er at Lars Mjøen, best kjent fra KLM har også stjålet musikk fra Lipstick, og puttet det inn i Brødrene Dal og spektralsteinene. Trodde en liten stund at Mjøen hadde sett Water Power og fått inspirasjon der, men fant ut senere at han muligens må ha sett Lipstick.
Water Power ble markedsført som Gerard Damiano sin nyeste film, og han ble også ført opp som regissør. Dette var et triks for å få filmen til å tjene penger, og Damiano hadde da gjort stor suksess med pornofilmene Deep Throat og The Devil in Miss Jones, så dette var et sleipt triks fra distributørene sin side. Gerard Damiano hadde nemlig ingenting med Water Power å gjøre.
Skrekkfilm og pornografi er en interessant miks ettersom begge sjangrene har mye til felles. De vekker begge oppsikt, forakt, glede og ubehag. Verdt å nevne er at Frank Zappa lagde en låt om Michael H. Kenyon som han kalte The Ilinois Enema Bandit som han fremførte live i en rekke år. Shaun Costello gikk forøvrig bort i 2023, 79 år gammel.
Water Power er nesten umulig å oppdrive på fysisk format, men var ute en periode på fransk DVD. Den kan leies for noen kroner på enkelte nettsider, men ikke i noe særlig god kvalitet. Så håper virkelig Vinegar Syndrome kaster seg rundt og får gitt ut denne i 4k. Da de er kjent for å restaurere og gi ut eldre pornofilmer fra gullalderen.