Donya får ikke sove. En krigsflyktning fra Afghanistan, der hun var tolk for det amerikanske militæret, befinner hun seg nå i Fremont, California, med en gørrkjedelig jobb på en fabrikk som lager spåkjeks. Selv om California skulle være et nytt sted med nye muligheter, finnes det et slags hinne som Donya ikke klarer å trenge seg gjennom. Hun oppsøker en psykolog for å få noen sovepiller, men deres samtaler går etterhvert over til det mer personlige, og Donya blir nødt til å konfrontere sin egen fortid, og håndtere faktum at hun aldri vil kunne dra tilbake til det stedet hun vokste opp.
Fremont er den fjerde spillefilmen til regissøren Babak Jalali. Filmen er en vakker meditasjon på ensomhet, utenforskap og overlevelsesskyld, men også på menneskelig kontakt og tilfeldighetens underliggende rolle i disse forbindelsene. Selv om filmen bærer veldig mye tung tematikk, er den overveldende optimistisk, med en god dose tørr humor. Heller enn å vansmekte i Donyas ensomhet, feirer filmen de små interaksjonene hun har med de rundt seg.
Absolutt alle på skjermen utleverer subtil, men kraftig skuespill. Mange av scenene bruker minimal dialog, og lar betydningen komme frem i de momentene mellom linjene. Anita Wali Zada fortjener særlig mye ros for sin rolle som Donya, en hovedperson som ikke snakker særlig mye. Skuespillet er svært subtil, Donya gjemmer seg konstant bak en vegg av ironi, og i de momentene hvor veggen slår sprekk, blir det helt hjerteskjærende. Selv om dialogen er minimal, er den likevel svært effektiv, og ofte tematisk ladet. Spesielt fint var de scenene mellom Donya og Salim, hvor de sammen reflekterer over deres tidligere liv i Kabul.
Filmen har også noe av det beste kinematografien jeg har sett i år. Den svarthvite paletten reflekterer perspektivet til mange av karakterene på skjermen, ensomme mennesker som lever ut livene sine i monotone rutiner. Filmen tar i bruk mange close-up shots der karakterene ser rett mot kameraet, slik at vi får med oss alle de små nyansene i deres skuespill.
Fremont har ikke en utgivelsesdato i Norge enda, men den skal vises et par ganger til denne uken som en del av Oslo Pix festivalen. Jeg anbefaler på det sterkeste at folk går for å se den.
