Tekst: Pernille Risbråthe Middelthon og Mads Kvalvaag Halvorsen Foto: PR/TIFF
Midten av januar er alltid et yndet tidspunkt for de utallige turistene som reiser til Nordens Paris for å oppleve snø, hundekjøring og nordlys. Samtidig trekker innbyggerne selv inn i kinomørket når Norges største filmfestival åpner dørene. Årets TIFF-program var av høy kvalitet, med godbiter fra de største internasjonale festivalene. Ivrige lesere av Filmmagasinet ville kunne kjenne igjen titler som Monos, Parasitt og Moffie fra våre festivaloppsummeringer gjennom 2019. Her kommer årets første oppsummering!
JUBILEUM
2020 har vært et spesielt år for TIFF av flere grunner. Ikke bare fyller festivalen 30 år, men det er også siste året i sjefsstolen for festivalens leder, Martha Otte. Etter 15 år går hun av med pensjon, og overlater jobben til Lisa Hoen. I anledning Marthas avgang ble det presentert en egen seksjon i programmet: TIFFMARTHA PRESENTS. Her fikk den avtroppende festivalsjefen velge seks favoritter fra tidligere årganger, gjerne med en personlig introduksjon for valget. Her kunne man blant annet se Toni Erdmann-regissør Maren Ades debutfilm, The Forest For the Trees, eller hyperaktuelle Bong Joon-hos første helaftens spillefilm Barking Dogs Never Bite. Under visningen av sistnevnte delte Martha både historien og mailutvekslingen hun hadde med regissøren da filmen ble plukket ut til TIFF i 2001, noe Joon-ho var overlykkelig over. Slikt ekstra krydder til visningene digger vi!
FAVORITTER DU KAN SE PÅ KINO
Det er liten grunn til å fortvile dersom du ikke fikk besøkt Tromsø i år. Mange av festivalens aller beste filmer blir å se på kino veldig snart – noen av dem er faktisk på kino allerede!
The Lighthouse, Little Women og Parasitt har tidligere fått høye terningkast her i bladet og hadde alle premiere i slutten av januar. Gå og se! Resten av året byr på enda flere festivalfavoritter, selv om du må vente helt til november med å se hovedprisvinneren Atlantis. Her er et lite utvalg av våre favoritter du kan se på kino i år.
De elendige – Frankrikes Oscar-kandidat er en sterk og intens skildring av et belastet nabolag i utkanten av Paris. Vi følger en politistyrke som benytter seg av ukonvensjonelle (men tidvis nødvendige) metoder for å opprettholde freden mellom rivaliserende grupper. En hendelse utløser brutale ringvirkninger, og viser hvordan håpløse situasjoner og miljøet man befinner seg i kan bringe frem det verste i et menneske.
Lyset fra sjokoladefabrikken – Vår favorittregissør fra Norge, Dag Johan Haugerud, slapp en overraskelse av en perle med Sjokoladefabrikken. Til vår store glede var flere av hans faste spillere med, som betydde nye kraftprestasjoner fra Andrea Bræin Hovig, Henriette Steenstrup, Andrine Sæther og Birgitte Larsen. Haugerud fører en unik penn når han skriver kvinnekarakterer, og drar oss alltid med inn i et hverdagslig univers vi aldri vil forlate.
Jojo Rabbit – Taika Waititis nyeste satire rasket med seg hele seks oscarnominasjoner – kanskje mer enn man skulle forvente av en nazikomedie. Selv med store navn som Scarlett Johansson og Sam Rockwell på rollelisten, er det unggutta Roman Griffin Davis og Archie Yates som stjeler showet. En fulltreffer – dersom humoren funker for deg.
Light of My Life – Casey Affleck er en fyr folk har delte meninger om, men mannen kan å regissere. I den lavmælte apokalypsefilmen Light of My Life følger vi en far (Affleck) og datter på kontinuerlig skogsvandring i håp om et trygt liv i en kvinneløs verden. De små historiene de deler med hverandre og den bunnløst rørende relasjonen mellom dem gir klump i halsen, og er kanskje en av de vakreste familieskildringene vi har sett.
Monos – Vi skrøt Alejandro Landes’ andrefilm opp i skyene da vi så den i Berlin. Den har ikke tapt seg! Med Mica Levis rungende musikk, Jasper Wolfs fantastiske fotografi og et vanvittig driv, er det rett og slett vanskelig ikke å bli anspent når man ser denne thrilleren. Fra isolert fjellandskap til dramatisk jungel, er dette et intenst eventyr.
The Farewell – Awkwafina vant en fortjent Golden Globe i januar, men hvorvidt dette egentlig er en komedie, kan diskuteres. Historien om en stor familiehemmelighet er både hjerteskjærende og varm, og selv om alt ikke er bekmørkt, må Awkwafina flekse langt flere dramatiske skuespillermuskler enn hun har trengt tidligere.
Matthias & Maxime – Fransk-kanadiske Xavier Dolan leverer alltid gripende og ekstravagante fortellinger, og hans åttende drama er intet unntak. Dolan spiller sin beste rolle hittil som en av tittelkarakterene, og har med seg et knallsterkt ensemble som utfyller resten av den kompliserte kompisgjengen. Pulserende musikk, skarpt foto og vakre mennesker er garanterte ingredienser.
iHuman – Tonje Hessen Schei viser igjen at hun er en av landets fremste dokumentarfilmskapere. iHuman er garantert å få oppmerksomhet langt utenfor Norges grenser, da den tar opp kunstig intelligens og måten det påvirker livet vårt. Vil kunstig intelligens være det beste eller verste som har skjedd menneskeheten?
…samtidig kommer ikke alt på kino! Her er filmene vi gjerne skulle ønske du fikk sjansen til å se på det store lerretet. Distributører, take note!
J’accuse – Medrivende kostymedrama med svært høy produksjonsverdi. Polanskis siste fortjener kinoopplevelsen!
The Grizzlies – Årets TIFF-tåreperse må nevnes. Klisjeene funker, og ukjente fjes som Paul Nutarariaq og Emerald MacDonald briljerer.
Balloon – Tradisjon møter politikk med et enkelt familieliv som rammeverk. Vakker og intim, men med lag på lag med alvor og tematikk.