The Lighthouse

The Lighthouse

USA 2020
Regi: Robert Eggers
Med: Willem Dafoe, Robert Pattinson
Genre: Horror/Drama
Premiere: 24. januar

1890-tallet, New England. Allerede ved første bilde, føles det behagelig tidsriktig. Ikke bare fordi Eggers faste fotograf, Jarin Blaschke, har skutt på film (35mm, og i 4:3 format), men mest fordi han har jukset til seg en ortokromatisk tone i bildene, som går på lyssensitivitet i fargene blått og grønt, og gir en realistisk billedlig presentasjon av perioden. Mmmm, tekstur! Jeg nevner dette fordi foto og lydmiks er helt essensielt i The Lighthouse. Den skarpe lyden av hengsler, verktøy, knirkende treverk og voldsomme bølgeslag stikker i øregangen. Og til tross for at film i sort-hvitt ofte kan distansere sin seer fra opplevelsen, føles det rent motsatt her. Jeg er fengslet, med saltvannssmak i munnen.

Ephraim Winslow (Pattinson) setter kursen mot en avsidesliggende øy som kun huser et fyrtårn. Her skal han være vokter i fire uker sammen med den irritable veteranen Thomas Wake (Dafoe). De drikker mye, og jobber hardt, men kommer aldri særlig godt overens (til tider er det lett å tenke på Molands Kjærlighetens kjøtere rent tematisk). Isolasjonen og naturens krefter er nok i seg selv til å få den friske til å miste sinnet, og grepet om hva som er virkelig. I stil med Eggers forrige film, debuten The Witch, er filmspråket lavmælt, og grøssene i seg selv gjør ikke mye ut av seg. Ubehaget ligger i menneskets psyke, og den saktegående, vonde karakterreisen vi er vitne til. The Lightouse kan ligne en fabel, men det som er spennende er at vi ikke vet sikkert hvor tett Eggers holder på realismen. Ser Ephraim syner, eller er han inne på noe? Og er begge mennene den de utgir seg for å være? Jeg skal ikke spekulere videre, men må avslutningsvis understreke at The Lighthouse er en hinsides vakker audiovisuell opplevelse.

Pernille Risbråthe Middelthon

Trailer