Selvportrett

Selvportrett

Norge 2019
Regi: Margareth Olin, Katja Høgset, Espen Wallin
Med: Lene Marie Fossen
Genre: Dokumentar
Premiere: 17. januar

En voice-over som tilsynelatende tilhører en liten jente, innleder filmen med subjektets tanker om frykten for å vokse opp og fotografiets evne til å fryse tid. Flotte fotografier ruller over skjermen, av barn, voksne og gamle, og til slutt Lene Marie Fossens selvportretter. Stemmen vi har hørt tilhører ikke et lite barn, men en kvinne i starten av 30-årene som har slitt med anoreksi i tjue år.

Margareth Olins nye film, laget i samarbeid med Katja Høgset og Espen Wallin, skildrer Lene Marie Fossens kamp med spiseforstyrrelser og hennes fotografiske talent. Det er et kunstnerportrett med tragiske kvaliteter, sett i lys av Fossens bortgang i en alder av 33 for bare noen måneder siden. Vi får inntrykk av en kunstnerisk karriere som ble kuttet brått, men som også gikk hånd i hånd med sykdommen som tok livet av henne. For selv om Fossen var dyktig til å fotografere mennesker og filmen vier noen deler til dette (hennes portretter av barn i Hellas under flyktningkrisen i 2015 er spesielt rørende), er det selvportrettene av hennes egne skjøre og spinkle kropp som gjorde at verden fikk øynene opp. Vi følger henne på set, får innblikk i hennes kreative oppbygging av bildene, hele tiden med en voice-over og intervjuer som tyder på en person som vet at hun balanserer mellom liv og død, som ønsker å bli frisk, men ikke har det i seg.

Vi får også se private videoer fra oppveksten på Toten, fra før spiseforstyrrelsene kom og tiden etter. Vi følger Lene Marie inn og ut av sykehus, tvangsinnleggelser, støttegrupper og foreldrenes håpløse kamp for å redde henne. På denne måten er filmen også en skildring av hvordan sykdommer påvirker alles hverdag, og hva slags hjelp samfunnet kan og ikke kan tilby. Den favner altså større enn å kun være et enkeltindivids historie.

Selvportrett er somber, umåtelig trist, men veldig rørende. Stillheten i salen gjennom hele rulleteksten var til å ta og føle på. Den er rett og slett umulig å ikke bli påvirket av. Mest minneverdig er kanskje scenene hvor Fossen besøker stjernefotograf Morten Krogvold og forventer slakt, men det motsatte skjer. Det er en trist påminnelse om hva som kunne ha vært.

Nicolai Berg Hansson

Trailer