Elleville Elfrid

Elleville Elfrid

Norge 2019
Regi: Atle Solberg Blakseth & Frank Mosvold
Med: Ninni Spone, Oskar Fjeldstad-Bergheim, Elias Søvold-Simonsen, Gard B. Eidsvold
Genre: Familiefilm/Animasjon
Premiere: 24. januar

Etter 104 TV-episoder løftes den elleville 5-åringen Elfrid over i kinoformatet. Filmen er allerede solgt til over 30 land, inkludert stormakter som USA og Frankrike. Naturlig nok(?) har Elfrid gått gjennom en slags make-over på veien til det store lerret, og ligner nå betraktelig med på en Pixar-figur enn den langt enklere, nesten strekfiguraktige figuren som har bekledd TV-skjermer de siste årene. Forvandlingen kler henne godt, selv om også denne animasjonsstilen kunne vært hakket mer avansert.

Det samme kan også sies om historien, men det er viktig å understreke at undertegnede (mann 29) ikke akkurat er i primærmålgruppen til denne filmen. Selv om plotet til tides kjennes veldig forutsigbart, er det langt fra så enkelt som det kunne vært. Her er flere figurer som selv med minimal tid på lerretet hinter til forhistorier og dybde som sannsynligvis går rett over hodet på de minste. På samme måte er det også lagt inn både vitser og referanser som er rettet mer mot foreldregenerasjonen enn smårollingene. At de tre gjenkjennelige sangene i filmen er «Hands Up (Give Me Your Heart)», «Born to be Wild» og «Tutti Frutti» er derimot litt merkelig. Fins det én femåring som vil nikke anerkjennende til disse?

Filmen som helhet tror jeg derimot vil treffe målgruppen sin godt. Med fargerike tablåer og gjenkjennelige situasjoner, er det mye som fanger oppmerksomheten. Med innslag av humoristiske høner, skumle okser og akkurat nok drama til at det blir alvor selv i alt tøyset, er det rett og slett en ganske allsidig film duoen Blakseth og Mosvold byr på. Dette blir neppe årets kinohøydepunkt for de voksne, men barna kommer ganske sikkert til å kose seg.

Mads Kvalvaag Halvorsen

Trailer