Midway
USA 2019
Regi: Roland Emmerich
Med: Ed Skrein, Woody Harrelson, Patrick Wilson, Dennis Quaid, Aaron Eckhart
Genre: Action/Krigsfilm
Premiere: 15. November
Bortsett fra en og annen Shakespeare-konspirasjon og et patriotisk drama med Mel Gibson, har ikke Roland Emmerich for vane å være spesielt seriøs i filmene sine. Det går stort sett i dommedagsprofetier, utenomjordiske monstre og landemerker som eksploderer. Riktignok med mye fokus på tekniske prestasjoner, og med nok av stilgrep som viser at den tyskfødte regissøren har peiling på hva som er god, spenningsfylt action.
Midway må kunne sies å være en av hans mer seriøse filmer, uten at det har gått ut over hans kjærlighet for storslagen action. Vi begynner ved angrepet på Pearl Harbor, og følger USAs maritime krigføring mot Japan det påfølgende år 1942. Filmen tar ikke for seg krigen som helhet (Tyskland og Hitler nevnes vel ikke en eneste gang), men fokuserer på flere enkeltslag som kanskje ikke har fått flest sider i historiebøkene, men som, for å si som fortellerstemmen i Barry Lyndon, «var minneverdige nok for de som deltok».
Filmen skal ha for at den ikke er ensidig: her er det lagt like mye vekt på både amerikansk og japansk mot og krigsære, og vi følger begge sider av slagene. Ikke at karakterene er sånn nevneverdig spennende av den grunn. Mesteparten av dialogene består av taktikk, planlegging og testosteronfylte krigsbrøl, men skuespillerne gjør en god jobb med det lille de har å gå på. Selv om Emmerich ikke nødvendigvis velger en side, er filmspråket likevel druknet i amerikansk patos, så til de grader at jeg nesten ser for meg at den hvithodet havørn har fløyet rundt med kameraet. Det er ikke riktig like ille som Michael Bays Pearl Harbor, men filmen klarer likevel ikke å unngå de verste flosklene. Det er overdrevent og tidvis latterlig, men uten tvil spektakulært og spennende.
Nicolai Berg Hansson