Judy
England 2019
Regi: Rupert Goold
Med: Renée Zellweger, Rufus Sewell, Michael Gambon, Jessie Buckley, Bella Ramsey
Genre: Biografi/Drama/Musikkfilm
Premiere: 25. oktober
Ikoniske Judy Garland (virkelig navn: Frances Ethel Gumm) er kanskje det fremste symbolet for hvordan stjerner tennes og slukkes i Hollywoods hensynsløse underholdningsmaskineri. Jenta med det eksepsjonelle sangtalentet ble tatt inn i «varmen» av den mektige filmmagnaten Louis B. Mayer i mellomkrigsårene og formet til datidens største barnestjerne. Utad levde hun den amerikanske drømmen og fikk en rekke filmsuksesser, hvorav den mest kjente er hovedrollen i Trollmannen fra Oz (1939), hvor hun også sang eviggrønne «Over the rainbow» – en prestasjon hun for alltid vil bli forbundet med. Det tunge propagandamaskineriet til studioet Metro-Goldwyn-Mayer solgte Garland inn som den perfekte «the girl next door» – hele Amerikas darling, jenta som hadde drømmer og interesser som ungdommer flest kunne relatere seg til, og pizza som sin favorittmat. I virkeligheten slet den unge Judy med spiseforstyrrelser, som følge av studioets strenge diett og sulteforing, depresjoner og lavt selvbilde. En oppvekst med en dominerende mor som dyttet døtrene sine inn i showbiz koste hva det koste ville, kombinert med studiosjefenes stadige påminnelser om hvor «feil» hun egentlig så ut og hvor avhengig hun var av deres hjelp og velsignelse, gav i sum et turbulent liv preget av tragedier og mørke, tunge perioder midt oppi all berømmelse og suksess.
Judy er en britiskprodusert, biografisk film som først og fremst tar for seg de siste årene av Judy Garland liv, sentrert rundt konsertserien på nattklubben Talk of the Town i London et snaut halvår før hennes død i en alder av bare 47 år. Fantastiske Renée Zellweger har gjennom hele karrieren vist at hun har et kjemperegister å spille på, og gjør her en kraftprestasjon som en stjerne på randen av det endelige sammenbruddet: alkoholisert, økonomisk desperat, en sangstemme på retur og angst for å miste kontakten med ungene sine for godt. Men også med en naturlig vitalitet og livskraft og et uforlignelig underholdningstalent.
I flashbacks tar filmen oss tilbake til ungdomstiden med Oz-innspillingen og andre skjellsettende hendelser, og det er disse partiene som fungerer dårligst. Overfladisk og stereotypisk karaktertegning, og overraskende lite informativt og interessant. Som helhet er Judy likevel av høy kvalitet, både på manus, skuespill og filmteknisk sett. Dette er britisk film på sitt mest solide, ganske så standard i formen og du vet hva du får. Det er vanskelig å ikke la seg gripe av et utsøkt fotoarbeid og lyd av ypperste merke, samt en veloppbygd historie med mange rørende øyeblikk. Litt frihet har de selvfølgelig tatt seg i forhold til både tidslinje for hendelser og fremstilling av personer. Noen må alltid gjøres til en hovedskurk på film, og i dette tilfellet er det Garlands siste ektemann – den tolv år yngre Micky Deans – som blir i overkant ufordelaktig portrettert. Vennskapet sangstjerna stifter med et britisk homsepar under London-oppholdet virker også mer oppstyltet enn godt er. Dette sagt; den store finalen i form av en siste opptreden på Talk of the Town blir akkurat så grandiost og klump i halsen-fremkallende som det man kan håpe på, og tjener som en verdig avslutning på en biopic om et bemerkelsesverdig talent.
Le LD Nguyen