Stående applaus for Barn i Venezia

Tekst:  Mads Kvalvaag Halvorsen og Pernille Risbråthe Middelthon Foto: Diverse PR

Filmmagasinets faste festivalduo Mads og Pernille har igjen pakket koffertene for å besøke en av de store internasjonale festivalene. Denne gangen gikk turen til brennvarme Venezia, for deres 76. utgave. Her følger vår rapport fra uken på festivaløya Lido, en kort båttur utenfor den italienske filmhovedstaden. 

HØRT PÅ PRESSEKONFERANSE

«Jeg pleide å være veldig usikker som yngre, og følte at jeg måtte beskytte meg selv hele tiden. Nå gjemmer jeg meg ikke like mye lenger, og det er en befriende følelse.»
– Kristen Stewart (aktuell med Seberg)

«Alle bærer på sine personlige byrder og egen smerte, og det er skuespillerens jobb å bruke dette i den grad en scene krever det. Om ikke jeg opptrer ærlig på skjermen, vil det ikke føles oppriktig for publikum som ser på heller.»
– Brad Pitt (aktuell med Ad Astra)

«Dette er en underholdende og morsom måte å fortelle en veldig mørk og ondsinnet bløff på, et bedrageri som rammet oss alle.»
– Meryl Streep (aktuell med The Laundromat)

«Jeg føler at jeg fremdeles lærer, og at jeg jager etter den beste versjonen av en skuespiller jeg kan bli. I en alder av 23 forsøker jeg fremdeles å samle alle brikkene.»
– Timothée Chalamet (aktuell med The King)

VIL VI HA STRØMMEGIGANTENE?

Det eksisterer en politisk opphetet debatt mellom strømmegiganten Netflix og filmfestivalen i Cannes. Etter at tjenesten hadde premiere på to filmer under festivalen i 2017, The Meyerowitz Stories og Okja, sa de takk og farvel og ønsker foreløpig ikke å vende tilbake. Hvorfor? Fordi franskmennene har regler som tilsier at strømmetjenester må vente 36 måneder med å slippe filmen på sine plattformer etter festivalpremiere – og det vil jo ikke Netflix vente på. I Venezia virker derimot forholdet godt, og da strømmetjenestens logo dukket opp på lerretet, brøt det ut applaus i salen – mens et fåtall buet.

Noah Baumbachs Marriage Story, Steven Soderberghs The Laundromat og David Michôds The King er ikke bare tre av de mest populære filmene på programmet, de er også signert Netflix. Kristen Stewart-filmen Seberg eies av Amazon Studios. Det er tydelig at både auteurer og kommersielle regissører har begynt å bevege seg mot strømmegigantene, kanskje fordi de får mer frihet der? Spørsmålet er fremdeles om de burde få plass i konkurranseprogrammene til verdens største filmfestivaler. Det står ikke på om de er gode nok. Problemet er om vi skal bli vant til å se filmene utelukkende hjemme i stua eller på datamaskinen, og ikke få muligheten til å se dem på det store lerretet, slik de som vurderer i en festivaljury får. Strømming er kanskje fremtiden, men vil ikke en filmelsker alltid foretrekke muligheten til å få en helaftens kinoopplevelse? Én ting er i hvert fall sikkert: jo større og mer kvalitetssterke strømmegigantene blir, jo mindre plass blir det til de rendyrkede kinofilmene på festivaler. Er svaret kanskje at strømmetjenestene må fokusere litt bredere på kinolanseringer i tillegg? Bare en tanke.

DEILIG Å VÆRE NORSK

Flere år er gått siden sist en norsk film fikk vise seg frem på filmfestivalen i Venezia. I år mottok Dag Johan Haugeruds knallsterke andre spillefilm Barn stående applaus fra et entusiastisk festivalpublikum i Italia. Dagen før visningen støtte vi tilfeldigvis på skuespiller Thorbjørn Harr i pizzakøen inne på festivalområdet.
Hva tenker han om det å være i Venezia med nettopp Barn?

– Først og fremst er jeg veldig stolt over at vi er her, men jeg syns nesten det er litt fortjent òg! Jeg så Barn for første gang for to uker siden, og ble så grepet av den. Festivalsjefen kalte den jo et mesterverk, så jeg er merkelig litt oppesen av være her, ler han.

– Får du med deg litt av moroa også, eller er det bare jobb?

– Det er andre året på rad at jeg er her som skuespiller, i fjor med Paul Greengrass sin film (22 July, red.anm.), og da var det så mye styr og ståk. Nå prøver jeg liksom å bruke Venezia litt mer, så i år skal vi gå og se kino også.

Filmmagasinet håper festivalen innfridde for den norske delegasjonen, og at det ikke går like mange år før den neste norske filmen slipper gjennom det italienske nåløyet.

ÅRETS…

…filmopplevelse: Kunne gjerne vært vanskeligere å kåre… Fjoråret bød på langt flere sterke filmer, og vi må innrømme at vi håper på bedre program neste år.

…tips: Finn deg en kjekk italiener som kan guide deg rundt og fungere som tolk i møte med gretne kundeservicemedarbeidere. Vår kjekkas het Tommaso 😉

…verste film: Atom Egoyans Guest of Honour fikk oss til å hikste av latter, men ikke på en god måte. Teit plot, stygt foto og kleine replikker var bare noe av det som fikk oss til å vri oss i setene. Uff!

…vær: Vi slapp unna tordenstormene som herjet fjorårets festival, men smeltet til gjengjeld bort i den stekende sola. Selv tretti minutter med kø i klam varme var mer enn nok for oss.

…retrospekt: En nyrestaurert versjon av Bertoluccis Edderkoppens strategi (1970) ble gjort enda bedre av at vi delte første rad med filmvitersuperstjerneparet David Bordwell og Kristin Thompson. Lær oss mer!

…kjendis: Ikke Robert Pattinson, som av alle ting var i Oslo for å spille inn den nye Christopher Nolan-filmen. Typisk! Så da får vi vel si Twilight-motstykket Kristen Stewart, da.

…matopplevelse: Du trodde kanskje filmfestival i Italia byr på det ene kulinariske høydepunktet etter det andre? Nope! Kjipe matalternativer på festivalområdet gjorde at besøket på Trattoria alla Madonna inne i sentrum ble det soleklart beste!

…skuffelse: Store regissører som Olivier Assayas, James Gray og Steven Soderbergh leverte dessverre under middels med sine nye filmer.

…tåreperse: Det ble lite sipping på grunn av film i år, men Pernille var på randen av tårer da Timothée Chalamet entret pressekonferansen til The King.

5 TOPP

Barn

 (Dag Johan Haugerud, regi)

Litt nasjonalromantisk må det være lov å være, for vi er faktisk ikke uenige med festivalsjefen som kalte denne et mesterverk. Barn er den beste norske filmen på årevis, og burde vært i hovedkonkurransen. Heia Norge!

Joker 

(Todd Phillips, regi)

At regissøren av Hangover-trilogien skulle ha en film av dette kaliberet i seg, kom som en overraskelse på oss. Joker er bekmørk og rystende, tragikomisk og smart. Joaquin Phoenix leverer en oscarverdig prestasjon i hovedrollen.

Ema 

(Pablo Larraín, regi)

Chilenske Larraín har vært et fast innslag på Film fra Sør-festivalen her hjemme, og vi forventer å se Ema der i november. Dels dansefilm, dels relasjonsdrama byr den på noen av årets sterkeste bilder.

Marriage Story 

(Noah Baumbach, regi)

Scarlett Johansson og Adam Driver engasjerte oss i Baumbachs åpenbart selvbiografiske skilsmissedrama. Like vond som den er god, forteller Marriage Story oss om hvordan et rent brudd ofte kan forvandles til et mareritt.

Moffie 

(Oliver Hermanus, regi)

Festivalens siste film for vår del skulle vise seg å bli et høydepunkt. Moffie er basert på en selvbiografisk roman, og den sterke historien fortelles ved hjelp av nydelig kinematografi og rungende musikk.

Prisvinnerne

Gulløven for beste film: JOKER, regi Todd Phillips

Juryens Grand Prix: AN OFFICER AND A SPY, regi Roman Polanski

Sølvløven for beste regi: Roy Andersson, OM DET OÄNDELIGA

Volpi Cup for beste skuespillerinne: Ariane Ascaride, GLORIA MUNDI

Volpi Cup for beste skuespiller: Luca Marinelli, MARTIN EDEN

Beste manus: Yonfan, NO. 7 CHERRY LANE