Storbritannia 2019
Regi: Chris Foggin
Med: Daniel Mays, James Purefoy, David Hayman, Dave Johns, Tuppence Middleton
Genre: Komedie/drama
Premiere: 23. august
Alle vet vel at folk på landet er klokere enn andre? At primærnæringsdrivende er smartere og visere enn kontorister? Fisherman’s Friends lar oss bli kjent med en gjeng eiegode fiskere i Cornwall som elsker å synge. Flerstemte, måtelig maskuline shantys, type “What shall we do with the drunken sailor” og “My Bonnie is over the ocean”.
Hæ, disse godslige typene kan vel ikke bli popstjerner? Sånn skal man liksom tenke, men forhåndsomtalen har allerede røpet at det skjer: En kynisk platebransjefyr blir lurt til å signere dem av sine enda mer kyniske kolleger på et utdrikningslag. Men gjett om han forelsker seg i melodiene og sangtradisjonen! Og kanskje enda mer i distriktets påfallende vakre vertshusvertinne.
En halvartig Reservoir Dogs-referanse til tross: Friksjonen på vei mot pophimmelen er forutsigbar. «Vi vil ikke selge sjela vår», sier de værbitte, ullgenserkledde fiskerne. Og senere: «Hæ, vi har havnet på noe som heter Youtube!».
Fisherman’s Friends foregår i 2010 og er basert på helt ekte hendelser. Det er kanskje en selvmotsigelse at den føles så sidrumpa og tradisjonell sammenlignet med det siste årets andre, fiksjonelle pop-epos som A Star is Born og Vox Lux.
Transportetappene i en slik by mot land/fisk på land/kyniker med hjerte av gull-kjærlighetshistorie er mange og av til lange, Fisherman’s Friends leker ikke akkurat med publikums forventninger. Heldigvis reddes mye av en sjarmerende utførelse. Og fine sanger og sangere. Får lyst på sånn ullgenser selv. Og å høre litt på Waterboys.
Einar Aarvig