Transit
Tyskland 2018
Regi: Christian Petzold
Med: Franz Rogowski, Paula Beer, Godeheard Giese, Maryam Zaree, Ronald Kukulies
Genre: Drama
Premiere: 12. juli
5 stjerner
«Som om Casablanca skulle vært skrevet av Kafka», siterer programomtalen fra Indiwire, og det er temmelig presist observert. Tyske Transit er en filmatisering av Anna Seghers roman med nesten samme navn fra 1942, som handler om flukt, eller snarere; forsøk på flukt fra det tyskokkuperte Frankrike. Man ser umiddelbart for seg andre verdenskrigsfilmens standardritualer: Grågrønn dysterhet, fæle nazister, svette heltepannelugger og et stereotypt, ja, svarthvittskildret rollegalleri.
Men regissør og manusforfatter Christian Petzolds intelligente grep er å legge handlingen til nåtid, til omgivelser vi kjenner oss igjen i. En parallell nåtid er kanskje mer korrekt: Her er verken smarttelefoner eller internett, men moderne radioer og grafitti og kjøretøy. Gjennombruddet Barbara fra 2012 tok for seg en flukt fra jernteppets Øst-Tyskland, og slektskapet med Transit er tydelig: Hva gjør ufrihet og pressede situasjoner med mennesker, kjærlighet og byråkrati? Som i Casablanca kretser handlingen rundt kjærlighet og fortvilelse hos en eksilbefolkning, som hos Kafka (og for den saks skyld iranske Asghar Farhadi) handler det om abstrakt og absurd maktutøvelse fra statsansatte.
Bildene er sterke og klare, spenningen godt ivaretatt, men det mest interessante er hvor godt det funker å legge seg så tett opptil forelegget, hvor kledelig det er med 1940-tallets formaliteter og fortellerstil i en slik historie. Ordet «tidløs» sniker seg på, dessverre for vår tid, heldigvis for filmen.
Einar Aarvig