Det siste kuppet
Finland 2018
Regi: Klaus Härö
Med: Heikki Nousainen, Pirjo Lonka, Amos Brotherus
Genre: Drama
Premiere: 26. juli
4 stjerner
Finsk lavmælt drama om livets siste fase og håpet om å endelig gjøre bot for alle sine feilsteg. Regissør Klaus Härö har hatt status som finsk stjerneskudd i godt over et tiår, og tross en rekke priser på internasjonale festivaler, har han aldri helt slått gjennom og blitt allemannseie. Det siste kuppet endrer nok ikke så mye på statusen, men er like fullt en flott film med dugelig manus og ypperlig spill.
Photo by Cata Portin 
One Last Deal / Photo by Cata Portin 
Photo by Cata Portin 
Photo by Cata Portin 
Photo by Cata Portin
Olavi er en kunsthandler i 70-årene som er i ferd med å gjøre sin karrieres største handel. Livet sitt har han dedikert til arbeid og en altoppslukende interesse for kunst. Han har forsømt sine nærmeste, noe som merkes godt i det anstrengte forholdet til datteren. Men når barnebarnet Otto har arbeidsuke på ungdomsskolen, blir det en sjanse for Olavi til å bygge en bro tilbake til familien sin. Skjebnen skal ha det til at Ottos arbeidsuke tilfaller idet Olavi får ferten av et uvurderlig maleri av den finsk-russiske mesteren Ilya Repin på sin lokale auksjon. Olavi byr hals over hode, sliter med å betale for bildet og blir stadig mer desperat. Og dessuten: Er det usignerte maleriet et ekte Repin-verk?
Stilistisk sett er Det siste kuppet veldig finsk; det innebærer dunkelt belyste rom, grått eksteriør og en historie som snirkler seg langsomt avgårde. Likevel oser filmen av hjertevarme og lykkes godt i å holde publikums interesse rundt to sentrale punkter: Forholdet mellom Olavi og barnebarnet Otto, samt spenning knyttet til maleriets autensitet. Historien mangler de skarpeste kantene til å være virkelig opprivende og involverende, og enkelte forutsigbare vendepunkter trekker litt ned, men alt i alt er dette et solid stykke nordisk drama.
Le LD Nguyen