Kjærlighetens sesonger
Irland 2017
Regi: Mark O’Rowe
Med: Cillian Murphy, Catherine Walker, Andrew Scott
Genre: Drama
Premiere: 21. juni
3 stjerner
Kjærlighetens sesonger er Mark O’Rowes debut som filmregissør. Fra før har iren en anerkjent bakgrunn fra teater, noe man får øye på her: Flinke skuespillere loser oss gjennom en alvorlig fortelling via naturalistisk dialog. Flinkest av dem alle er Cillian Murphy (28 dager senere) i rollen som Jim. Nest flinkest er den mere ukjente, men talentfulle Catherine Walker (Shetland) i rollen som Yvonne. Jim og Yvonne er venner, begge er gifte med snille folk. De har det trygt og godt, men hverdagen preges av faste rutiner. De er begge vakre. Om du ennå ikke har skjønt hva Kjærlighetens sesonger vil handle om, er du ikke i filmens målgruppe.
Utroskap som tema har sterke tradisjoner i filmkunsten, og temaet er forbausende anvendelig. Det kan belyses gjennom forskjellige sjangre og stilarter: fra rolige dramaer (In the Mood for Love, 2000) til fjollete komedier (Kvinnen i rødt, 1984). Det utroskap ikke er, dessverre for O’Rowe, er cinematisk interessant i seg selv. Jim og Yvonnes seksuelle hemmelighet vises i fragmenter, små kammerspill om utroskapets hendelsesforløp og etterspill. Fortellerstrategien ender opp med å bli kvelende.
Selv i starten av Kjærlighetens sesonger ser vi lite til rollefigurenes indre liv, eller innsikt i samfunnet de lever i. Når sexen først skjer, fjernes alt som ikke direkte handler om utroskapet. At hvert eneste sekund av en fortelling gjennomsyres av tillitsbrudd kan være medrivende teater når man er fysisk til stede sammen med skuespillerne. Men filmskaperen O’Rowe klarer ikke å oversette dette til film, og satser for mye på at kjølige kammerspill mellom Jim, Yvonne og deres nærmeste hoper seg opp til noe givende. Det hoper seg derimot ikke opp til en interessant film om utroskap, men heller noe som minner om en guide.
Emilio Sanhueza