Journal 64
Danmark 2018
Regi: Christoffer Boe
Med: Nikolaj Lie Kaas, Fares Fares, Johanne Louise Schmidt, Fanny Bornedal, Anders Hove
Genre: Krim/Drama
Premiere: 12. april
3 stjerner
Journal 64 er den fjerde og svakeste filmen om Avdeling Q i den danske politistyrken. Basert på Jussi Adler-Olsens kriminalromaner har dette til nå vært en riktig god filmserie, der særlig den norskpregede Flaskepost fra P (regi av Hans Petter Moland) utmerket seg. Dessverre er oppfølgeren betraktelig dårligere, først og fremst takket være et manus av den mest forutsigbare sorten. Boken er en murstein på nærmere 500 sider, så mange detaljer og nyanser har åpenbart forsvunnet i prosessen med å tvinge historien inn i en film på snaue to timer. Plotet blir rett og slett for enkelt og uengasjerende. Det har man ikke råd til når utgangspunktet allerede er på grensen til det parodiske.
Etterforsker Carl Mørck har alltid vært veldig typete som skandinavisk kriminaletterforsker: frynsete, røff, og med dårlige sosiale antenner. Nikolaj Lie Kaas spiller riktignok denne rollen godt, og får mye hjelp av langt mer sympatiske Assad (Fares Fares). Relasjonen mellom de to har alltid vært et høydepunkt i denne serien. Så også i denne filmen, selv om det er problematisk at gnisningene mellom dem er det soleklart mest interessante aspektet. Journal 64 skal tross alt være et mordmysterium, ikke et relasjonsdrama. Selv om Adler-Olsens historier ofte handler mer om hvordan eller hvorfor heller enn hvem, er det et problem at så mye avsløres tidlig. Særlig én avsløring mislykkes seg ut ved at man lukter lunta etter bare et par scener. Man vil tross alt sitte litt på kanten av setet og lure på hva som foregår, ikke vente på en endelig bekreftelse på at alt er slik man tror. Der mislykkes Journal 64. At dette skulle være filmen som satte ny inntjeningsrekord på dansk kino, kjennes merkelig. Det blir helt sikkert ikke noen tilsvarende rekord hos oss fjeldaber.
Mads Kvalvaag Halvorsen