Fransk opprør
Frankrike 2018
Regi: Stéphane Brizé
Med: Vincent Lindon, Mélanie Rover, Jacques Borderie, David Rey
Genre: Drama
Premiere: 12. april
3 stjerner
Regissør Stéphane Brizé gjenforenes med hovedrolleinnhaver Vincent Lindon i Fransk opprør, tre år etter den kritikerroste og prisvinnende Markedets lov. Det er fremdeles fransk sosialrealisme på menyen, og Brizé taler arbeidernes sak. Budskapet er kraftfullt, men du skal være forberedt på å høre flere titalls franskmenn rope i munnen på hverandre i nesten to timer.
En fabrikk skal legges ned, og 1100 mennesker står plutselig uten jobb og en dårlig sluttpakke. De fagorganiserte samles til protest og streik, med Laurent (Lindon) i spissen. En flere måneder lang kamp iverksettes, og fryktelig mange mennesker har alt å tape. Til fiksjonsfim å være er Fransk opprør både aktuell og virkelighetsnær, spesielt med tanke på det politiske klimaet i Frankrike generelt, som de siste årene har involvert demonstrasjoner mot økt skatt og arbeidsledighet. De aller fleste skuespillerne går inn med all sin kraft, og overbeviser som forsmådde arbeidstakere i knipe. En streik av dette kaliberet er utmattende, og spesielt splittelsen som oppstår i samholdet svir mest. Fransk opprør er fullstendig uinteressant rent visuelt, og selv om det er tydelig at det er historien og budskapet som står i fokus, ville det vært fordelaktig om Brizé vektla flere elementer i sin filmformidling. Hver gang filmen når sine mest intense punkter engasjerer den. Samtidig er det krevende å føle at man får kommunisert en hel film gjennom en megafon, og at det i bunn og grunn handler om å rope høyest.
Pernille Risbråthe Middelthon