Asterix: Trylledrikkens hemmelighet
Frankrike 2018
Regi: Alexandre Astier & Louis Clichy
Med: Anders Hatlo, Harald Mæle, Magnus Nielsen, Kari-Ann Grønsund, Paul Ottar Haga
Genre: Animasjon/Komedie
Premiere: 12. april
3 stjerner
Helt siden Asterix så dagens lys i tegneserieformat så langt tilbake som 1959, har den lille franskmannen vært en yndet figur for både store og små. At det fortsatt lages nye filmer om ham, sier litt om populariteten. Det er ganske nøyaktig fire år siden Asterix: Byplanleggeren gikk på norske kinoer, og nå er gjengen tilbake. Denne nyeste tegnefilmen skiller seg fra de foregående ved at den ikke er bygget på en eksisterende tegneseriehistorie. I tillegg inntar både Asterix og Obelix heller tilbaketrukne roller, og det er trollmannen Miraculix som står i fokus. Han trenger nemlig en lærling.
Bortsett fra en ukjent historie, er mye som forventet i Gallia. Asterix er hissig, Obelix er klønete, og alle irriterer seg fortsatt over Trubadurix. Spøkene er enkle, historien forutsigbar, og animasjonen så som så. På sitt beste treffer vitsene godt, både visuelle slapstick-elementer og mer voksne ordspill. Ja, for det er noe krydder her som skal underholde et voksent publikum i det som ellers er en veldig barnlig film. I typisk barnefilmånd skal det selvfølgelig være mulig å få noe ut av det for foreldre også. Dessverre holder det ikke helt med enkelte vittigheter. Filmen blir rett og slett for enkel og platt.
Regissør Astier, som også har skrevet manus, skal likevel ha kred for at filmen får fram noen sterke kvinnelige rollefigurer. Miraculix sidekick er en tøff og handlekraftig jentunge som redder dagen flere ganger. Således er ikke filmen bare testo-klovner med hjelm og skjold, men også litt framoverlent og moderne – heldigvis. Det holder ikke helt til å overbevise om at dette blir en suksess, for målgruppen er noe ullen her. Finnes det en foreldregenerasjon med både et nostalgisk forhold til Asterix og unger som er små nok til å like dette?
Mads Kvalvaag Halvorsen