Happy Ending
Danmark 2018
Regi: Hella Joof
Med: Birthe Neumann, Kurt Ravn, Charlotte Sieling, Kurt Dreyer, Marianne Høgsbro
Genre: Komedie/Drama
Premiere: 29. mars
3 stjerner
Når danske Happy Ending (jada, selv filmtitler er engelske på dansk) snurrer i gang, pirres nysgjerrigheten. Er dette noe mer enn en ganske streit dramakomedie for godt voksne? Er det faktisk gjort noen mer kreative grep rent filmteknisk? Skal vi faktisk få servert noen spennende bilder? Nei, like fort som det dukker opp, så er det over. Vi glir rett over i en veldig tradisjonelt fortalt historie om et samlivsbrudd mellom to pensjonister. Når jeg blir 66, også videre. Ikke dårlig, bare forglemmelig.
For all del – det er noen vitser som funker, og et par øyeblikk som nesten rører deg. Problemet er at de alle er tuftet på gamle bjelker. Etter hvert er det nesten mer underholdende hvor forutsigbare situasjonene er, enn at de utspiller seg. Selvsagt kan ikke hver eneste film ha en flunkende ny historie, men et eller annet uventet hadde kanskje vært mulig å få til? Happy Ending kjennes umotivert, som om man lager film bare for å gjøre det. Inntrykket hjelpes ikke av at de fleste scenene utspiller seg i rom som fremstår så ordinære at det knapt kjennes som om regissøren har gjort annet enn å låne ferdig møblerte hjem.
I tillegg lener de fleste skuespillerne seg tungt på karikaturgåstolen, uten at de får noe hjelp av manus. Ingen av rollefigurene fremstår særlig troverdige, aller minst som en gjeng med flere års vennskap bak seg. Unntaket er Birthe Neumann, som leverer en prestasjon som er mye bedre enn filmen rundt henne fortjener. Hun er ærlig og nyansert, og med følelser som nærmest ufrivillig siver ut av henne maner hun fram den eneste personligheten man makter å bry seg om. Hennes tilstedeværelse løfter hele filmen, og gjør selv den klisjefylte avslutningen spiselig. Så vidt.
Mads Kvalvaag Halvorsen