Tekst: Nicolai Berg Hansson (Filmmagasinet/Oslo) Foto: Eric Milner og PR / Another World Entertainment
Poltergeist, It og Pet Sematary er bare noen av de klassiske 80-tallsgrøsserne som er blitt remaket i løpet av de siste åra. Nå er det Child’s Play som står for tur, med den ikoniske dukka Chucky som psykotisk morder. Regijobben har gått til nordmannen Lars Klevberg.
For å gå tilbake til utgangspunktet, er Child’s Play en grøsser-franchise som begynte i 1988 med Tom Holland på regi. Da snakker vi altså ikke om Spider-Man-skuespilleren som du kan lese om et annet sted i dette magasinet, men mannen bak kompetente, men ikke akkurat uforglemmelige grøssere som Psycho II, Fright Night og The Langoliers. Filmens antagonist er seriemorderen Charles Lee Ray, som unngår å bli tatt ved å overføre sjela si inn i en dokke. Dokka våkner til liv, under navnet Chucky, og begynner å terrorisere familien som eier ham, samt lete etter muligheten til å få sjelen sin overført tilbake til menneskelig form. Chucky ble raskt en ikonisk skurk, og oppfølgere kom i form av Child’s Play 2 (1990) og Child’s Play 3 (1991). Med fjerdefilmen Bride of Chucky (1998) gikk serien en smule bort fra slasher-sjangeren og beveget seg mer inn i det mørke komedie-landskapet, og har siden den gang balansert mellom det parodiske og grøssete med Seed of Chucky (2004), Curse of Chucky (2013) og Cult of Chucky (2017). Årets Child’s Play, med norske Lars Klevberg på regi, går tilbake til røttene, og gjenforteller den første filmen i en moderne setting, og igjen med horror som rammeverk.
KUNSTIG INTELLIGENS
Da vi slo av en prat med Klevberg, var vi nysgjerrige på hvordan filmen er blitt formet for å appellere til et nyere publikum.
– Selv om dette er en film om Chucky, handler det mest om kunstig intelligens, og at Chucky er laget på en annen måte, forklarer regissøren.
– Vi har en seriemorder som blør inn i dokka, men det er historien om kunstig intelligens og hvordan det får følger når Chucky blir selvbevisst. Og det er den største forandringen, og det var det som tiltrakk meg da jeg først leste manus. Så der er svaret på hvorfor vi ønsker å gjøre en remake av den klassiske filmen, og hvordan historien er blitt modernisert for et 2019-publikum.
– Jeg er ikke fan av at de klassiske filmene skal remakes motivasjonsløst og enkelt bare for å gjøre det. Det spennende med Child’s Play er at den valgte å ta et forskjellig fortellergrep og bringe noe nytt og spennende på banen, den er rett og slett ganske ballsy. Hadde det bare vært en plain remake hadde jeg ikke hatt lyst til å gjøre det. Men det blir spennende å se om det er noe både et nytt og gammelt publikum kan like.
– Følte du på presset av å lage en film i en serie som så mange allerede har et forhold til?
– Jeg følte ikke så mye på presset av å ta for meg det, men følte på presset av å lage noe som på papiret kan oppfattes som en B-film. Noe som ikke er veldig interessant eller et cash-grab, noe campy, det følte jeg på. Mange av de siste filmene i serien er jo sånn. Men manuset er fantastisk velskrevet og jeg så at jeg kunne gjøre noe interessant med det. Selv om det er en horror-film, er den veldig emosjonell. Vi ville ikke lage noe camp eller gjøre det lett for oss selv.
E.T. OG FRANKENSTEIN
Klevberg trekker frem Tomas Alfredsons svenske vampyrfilm La den rette komme inn som en viktig inspirasjonskilde, en film som sannelig er både klok og emosjonell horror. Ellers er de tidlige filmene fra Spielbergs Amblin Entertainment viktige, som E.T og Gremlins. – Og Mary Shelleys «Frankenstein», det var boka jeg leste og gikk gjennom da jeg begynte arbeidet med filmen, for den handler om kunstig intelligens og det er mye i boka som er interessant og som snakket til meg da jeg leste manus. Du følger en skapning for å si det sånn, som ser verden med nye øyne for første gang, som blir selvbevisst og begynner å lete etter en mening med hvorfor han er der. Og det er Shelley veldig flink til å identifisere. Den boka går dypt inn i temaet og har veldig mange likhetstrekk med denne filmen. Historien om at mennesket skaper liv uten å tenke på konsekvensen, det appellerer til meg. Selv om dette er en Chucky-film, er det interessant å ta for seg store filosofiske spørsmål.
STORT CAST
Der det tidligere har vært Brad Dourif som har gjort stemmen til Chucky, har filmskaperne gått i en annen retning denne gangen. Valget falt på Mark Hamill, som foruten å være Luke Skywalker er mest kjent for sitt stemmearbeid i animasjonsfilmer og videospill, ikke minst i Batman: The Animated Series, der hans tolkning av Jokeren er blitt smått ikonisk.
– Hvordan var det å jobbe med Hamill?
– Det var helt supert. Han er så profesjonell, og en av de første jeg ønsket til prosjektet, fordi man ønsker noen som kan skape en kompleks og emosjonell karakter, og det vet jeg at han har gjort tidligere. Han var førstevalget. Jeg trodde ikke vi skulle få ham, men sendte ham manus og et personlig brev, og han var helt i hundre og og ville være en del av det med en gang. Så han så alle Chucky-filmene back to back, gjorde masse research, og vi fant ut hvordan vi ønsket å gjøre det basert på hva jeg så for meg. Han var en fryd å jobbe med. Veldig dyktig og full av gode ideer.
Et litt mer uvanlig castingvalg var Aubrey Plaza som hovedpersonens mor.
– Hun var bare en fryd å jobbe med. Ekstremt dyktig. Hun kom med forslag og er forberedt. Hadde tro på filmen og ønsket å bidra. Hun var enestående.
– Dette er et annerledes prosjekt for henne, ettersom hun er mest kjent for sine komedieroller?
– Hun er ikke kjent for horror i hvert fall, selv om Ingrid Goes West er et drama og en fantastisk film. Denne filmen appellerte til henne personlig, fordi foreldrene hennes fikk henne da de var ganske unge, og hun kunne identifisere seg så mye med karakterene. Når man som ung kvinnelig skuespiller tar på seg en rolle som mor, så kan det være risky, men det brydde hun seg ikke noe om.
– Foruten disse er det mange unge kids i filmen. Hvordan gikk det å jobbe med dem? – Gabriel Bateman som spiller Andy var et soleklart valg da vi gikk gjennom en haug med auditions. Han er bare helt ekstremt flink, en av de beste jeg har jobba med. Og filmen har flere andre skuespillere på hans alder. Det var veldig givende. Det er begrenset med tid hver dag, fordi de har andre rettigheter og må gå på skole, så hvis du lager en film med kids så kommer det automatisk en haug med utfordringer, men det å finne den riktige skuespilleren har alt å si for å forme den filmen du vil lage.
DRØMMEPROSJEKT
Om Child’s Play blir en publikumssuksess, skal vi ikke se bort ifra at det kan komme oppfølgere de nærmeste årene. Men Klevberg understreker at drømmeprosjektet befinner seg mer i retning sci-fi og thriller. – Terminator 2 er den store filmen som fikk det til. En emosjonell story, interessante karakterer. Jeg syns det er en av de beste filmene som er laget, så mitt ønske og mål er å lage noe i de baner.