Tekst: Nicolai Berg Hansson Foto: PR / United International Pictures
Både Maria Stuart og Elizabeth I har blitt portrettert på film mange ganger. For førstnevntes del er nok den mest ikoniske Katharine Hepburns tolkning i Mary of Scotland (1936), mens den engelske dronninga har blitt spilt av legender som Bette Davis, Jean Simmons, Cate Blanchett og Judi Dench. Nå er det Saoirse Ronan og Margot Robbie sin tur.
Margot Robbie gikk rett fra karrierehøydepunktet I Tonya til Mary Queen of Scots, mens Saoirse Ronan nettopp hadde gjort ferdig Lady Bird. Begge ble Oscar-nominert for sine roller. I filmen møter vi altså to unge skuespillerinner på toppen av sine karrierer. De er begge åpne for at en ny tidsalder har begynt i Hollywood, hvor det blomstrer opp flere gode kvinneroller enn før.
SAOIRSE RONAN (SR): Jeg tror det er en forandring, og vi burde se med nye øyne på uttrykket «leading man» også. Det er definitivt rom for å balansere seg ut enda mer, men det er spennende å følge med på retningen vi går i.
MARGOT ROBBIE (MR): Det er helt utrolig å lese et manus og se en flott kvinnerolle. For et par siden kunne jeg ikke lese et eneste manus uten at det var den mannlige karakteren jeg ville spille. Så det var deilig å plukke opp dette manuset og se at det er to flotte kvinneroller! Tenk deg å lese manuset til The Favourite hvor det er tre spennende kvinner i både hovedrollen og birollene. Dette er spennende tider og jeg er glad vi er kommet et så langt stykke på veien.
FRANCHISE-DRONNING
– Kjolene og korsettene man brukte på den tiden var tunge og stramme, og dere bruker selvfølgelig samme type kostymer. Tror dere klærne på mange måter formet disse kvinnenes syn på livet?
– MR: De var helt klart hemmende på mange måter, men jeg tror Elizabeth også brukte dem til sin fordel. Som du kan se i filmen blir klærne hennes større og større ettersom hun blir eldre, og jeg tror det var for å holde folk på avstand. Du kom aldri nærmere enn en meter fra henne. Og hun forsto hvordan branding og image fungerer. Hun fikk designet klær som minnet om bildene av jomfru Maria, som sto i stil med hennes image som jomfru-dronningen, slik at hun ble et symbol for protestantene på samme måte som jomfru Maria var for katolikkene. Det var veldig klokt på den tiden, hun gjorde på en måte en franchise ut av sitt image. Hun sendte ut små bilder av seg selv så folk kunne ha det i hjemmene sine. Hun var rimelig sleip på den måten.
– Vi lever i en tid hvor sosiale medier er en stor del av hverdagen, og uttalelser fra kjendiser har lett for å bli plukket opp og spredt verden rundt. Føler dere på ansvaret som kommer med yrket?
– SR: Når man gjør intervjuer og møter presse, må man være litt bevisst på akkurat dette. Men jeg føler mye av ansvaret ligger hos de som trykker avisene, skriver i magasiner, poster på internett. Det er disse tingene folk blir eksponert for, mer enn film eller noe annet. Så man må være klar over dette. Men når det kommer til arbeidet, prøver jeg å ikke tenke på hva slags ansvar jeg har. Jeg gjør det kun av egne grunner – fordi jeg elsker jobben min og jeg spiller de rollene jeg vil spille. Og for min del, det å se andre som har gjort det samme, spesielt andre kvinner som har gjort det, er den mest inspirerende tingen. Det handler mindre om rollene de har spilt og mer om at «Jeg har tatt en beslutning om å spille denne rollen, og dette er hva jeg har gjort med den». Jeg syns det er noe veldig mektig og myndiggjørende ved det.
KOSTYMEDRAMA-DEBUT
Selv om de begge har en lang rekke forskjellige filmer på merittlisten, er dette første gang de spiller i et kostymedrama av denne typen. Skuespillerne legger ikke skjul på at kostymene og sminken var en ekstremt viktig del av arbeidet for å føle seg som karakterene.
– SR: Margot hadde mye mer sminke enn meg, men bare det å måtte sette av tre kvarter hver morgen til å få på seg kostymet, var en fantastisk måte å komme seg inn i rollen på. For Margot tok det vel flere timer hver morgen.
– MR: Og klærne var ganske hemmende. Korsettene og alle lagene med stoff – som at ermene deres var knytt på, og ikke hang sammen med resten av plaggene – innebar en lang prosess for å bli disse damene. Og med parykkene, protesene, korsettene, alt sammen var veldig kvelende. Men det var også hjelpsomt med å forstå hvordan Elizabeth følte seg, hvorfor hun bygde denne fasaden som både kvelte henne og reddet henne. Halve jobben var gjort for min del på grunn av dette.
– Det er mange dagsaktuelle temaer som tas opp i filmen, som fake news og kjønnspolitikk.
– SR: Ja, og jeg har tenkt mye på Theresa May og den skotske statsministeren Nicola Sturgeon og deres forhold. Hele filmen speiler veldig godt situasjonen i Storbritannia akkurat nå. Det er tydelige paralleller.
DATIDENS BERNIE SANDERS
Mary Queen of Scots var egentlig ment å være en film med Scarlett Johansson, og skulle begynne innspilling i 2007. Da Johansson droppet ut, havnet filmen i såkalt «development hell» i mange år. Filmen ble etterhvert plukket opp av Josie Rourke, som har lang erfaring som teaterregissør. Dette er hennes debut som filmregissør. Saoirse Ronan tok over tittelrollen i 2012, og hadde altså fem år på å forberede seg før innspillingen.
– SR: Jeg har jobbet med dette i årevis og vet alt som er å vite. Jeg kjente til den uriktige historien, om at Mary tok seg vann over hodet og ikke var i stand til å styre, og bare ville finne seg en mann. Men slik var det ikke i det hele tatt. Hun gjorde det hun kunne for å skaffe seg makt, og hadde hun levd i dag, ville hun nok vært en veldig dyktig politiker. En Bernie Sanders-type. Jeg tror hun var både en god person og en god politiker. Men beklageligvis går det ikke alltid veien for den typen mennesker. Så det var veldig mye om henne jeg ikke visste, og desto mer jeg lærte, sammenlignet med hva jeg hadde blitt fortalt, ble jeg mer provosert. Løgner ble spredd om henne og folk trodde på dem, og det henger fortsatt igjen.