Tekst: Einar Aarvig Foto: PR / Euforia Film
Stephen King var inspirert av et nesten-dødsfall i familien da han skrev «Pet Sematary» på starten av 80-tallet. Sønnen hans løp ut i veien og ble nesten truffet av en bil. Nå kommer den andre filmatiseringen basert på den berømte skrekkromanen.
Den nevnte opplevelsen førte forfatteren inn på en «hva hvis»-tankegang som til slutt resulterte i boka, som forfatteren selv har kalt den mest skremmende han har skrevet. Den ble utgitt i 1983, og seks år senere kom den første filmversjonen, som har blitt en klassiker innen horrorsjangren. Nå, 30 år senere, skal historien sjokkere en ny generasjon kinogjengere og dyreelskere, i form av en nyinnspilling.
GRUMS OG UHYGGE
Filmen følger legen Louis Creed (spilt av Jason Clarke) som flytter fra Boston til Maine med sin kone Rachel (Amy Seimetz) og deres to barn. For folk som er kjent med Stephen Kings univers, er det klart at Maine er kilden til all verdens grums og uhygge, og denne historien er intet unntak. Louis oppdager en mystisk gravplass i skogen ikke så langt unna sitt nye hjem. Når familien blir rammet av tragedie, søker Louis hjelp hos sin merkelige og gamle nabo Jud (John Lithgow), som forteller at det som begraves på gravplassen kommer tilbake i gjenoppstått form. Men ikke helt slik man ønsker.
Men vent, tenker du kanskje, har jeg ikke sett denne filmen før? Med døde dyr og skumle barn og okkulte gravplasser i tilsynelatende uskyldige Maine? Da har du nok sett den første filmversjonen som kom i 1989. Den gang sto regien ved Mary Lambert, som er interessant ettersom kvinne-regisserte grøssere forekommer svært sjelden. Hun har dessverre gjort ekstremt lite spennende ting etterpå. Hun var mest kjent som musikkvideo-regissør, hennes mest minneverdige ting er nok Madonnas «Like a Virgin», «Material Girl» og «Like a Prayer».
Manuset til filmen var skrevet av Stephen King selv, så her holdt man seg meget tro til det originale kildematerialet. Legg også merke til at grøsser-kongen sjøl dukker opp i rollen som prest. Filmen var en kjempesuksess, faktisk en av de største blockbusterne i sin sjanger i 1989. Den mystiske kjæledyr-gravplassen solgte flere billetter enn Leatherface, Chucky, Jason, Freddy Krueger og Michael Myers, og sørget for at den slasher-dominerte grøsser-sjangeren steg i aktelse. Selvfølgelig var det ikke til å unngå at den fikk en oppfølger i 1992, som foruten det samme premisset, ikke hadde noen ting med King eller hans bok å gjøre. Da den floppet både hos publikum og kritikere, ble franchisen begravet, men nå har altså noen kloke Hollywood-hoder gravet den opp igjen, og Pet Sematary skal endelig gjenoppstå. Det er antakeligvis ingen dum ide, med tanke på hvor godt fjorårets remake av It gjorde det.
REVITALISERING AV GRØSSEREN
Denne gangen regisseres filmen av duoen Kevin Kölsch og Dennis Widmyer. De har tidligere laget grøsserne Absence (2009) og Starry Eyes (2014). Om du ikke har sett dem, ikke vær lei deg – det er det få som har. Dette blir altså deres mulighet til å vise hva de er verdt med et stort, velkjent prosjekt. Heller ikke denne gangen er Stephen King involvert på noen som helst måte. Men utifra traileren ser det ut til å være noenlunde den samme historien, fortalt med de passende moderne grøsser-grepene. Her kan med andre ord både King-fans og den tilfeldige grøssergjenger bli tilfredsstilt.
De siste årene har grøsser-sjangeren opplevd en revitalisering den nesten aldri har sett maken til. De tiltrekker seg et større publikum enn noen gang, med filmer som nevnte It, A Quiet Place, Bird Box og The Conjuring 2 blant de største suksessene. Men også blant kritikerne blir sjangeren høyere ansett enn tidligere. Takket være filmer som It Follows, Get Out, The Witch og Hereditary, som tør å bruke grøssersjangeren på en ny, noen ganger tankevekkende måte, nyter sjangeren nå like stor respekt som dramafilmer. Om Pet Sematary klarer å følge i de samme fotsporene, gjenstår å se.
Stephen King-filmer
Stephen King-filmatiseringer har alltid vært en rotete affære. Ettersom han er så produktiv og nesten hver eneste bok havner på bestselgerlistene, er det ingen overraskelse at de fleste av hans bøker er blitt filmatisert. Men enten er det noe med skrivemåten hans som vanskelig lar seg overføre til lerretet, eller så er det filmskapere som stadig undervurderer den emosjonelle verdien i det han skriver. Det har blitt noen skikkelige kalkuner opp gjennom, senest i 2017 med Nikolaj Arcels filmatisering (eller skal vi si radbrekking) av The Dark Tower. Her er derimot fem anbefalinger. Vi jukser litt og lager en topp 5 med seks filmer. Jukser enda mer og anbefaler deg å sjekke ut TV-serien Castle Rock på HBO, som er inspirert av Kings bok-univers.
➊ Carrie (1976)
Den første King-adapsjonen er også en av de beste. Regissert av Brian De Palma i en stil og tone som var dømt til å inspirere copy-cats, bl.a. i en kjedelig remake fra 2013, men som sjelden har blitt overgått.
➋ The Shining (1980)
Selv om forfatteren selv hater dette Stanley Kubrick-mesterverket, er han ganske alene om akkurat det. Kanskje den ultimate grøsseren. Det arbeides visstnok med en adapsjon av oppfølgeren, Doctor Sleep, som etter sigende kommer ut senere i år.
➌ Stand by Me (1986)
Basert på novellen «The Body». Unge stjerneskudd som River Phoenix, Corey Feldman og Kiefer Sutherland dukker opp i en av 80-tallets beste oppvekstskildringer, som har satt sine spor på bl.a. TV-serien Stranger Things.
➍ Misery (1990)
Misery, eller Kidnappet som den fint heter på norsk, er et guffent kammerspill om en forfatter og hans gærne fan. James Caan og Kathy Bates leverer topp-prestasjoner, sistnevnte fikk Oscar for beste kvinnelige hovedrolle (som vel er den eneste Oscar-statuetten som har gått til en Stephen King-film).
➎ The Shawshank Redemption (1994) / The Green Mile (1999)
To av de aller beste King-filmene er også to av de minst typiske for forfatteren, ettersom det er lite skrekk og gru å finne her. Dette er ikke de eneste parallellene. Begge filmene er basert på noveller, er satt til fengsler, og er regissert av Frank Darabont (førstnevnte var til og med debutfilmen hans!).